May-Tove Sivertsen fra Bukkskinn beskriver sin lille pusi Ida som en nokså sjy katt, som ikke beveget seg langt fra hjemmet sitt. Det at den holdt seg til sine faste ruter — helt inntil husveggene — skulle likevel vise seg utilstrekkelig med tanke på det å gå klar for ørnas herjinger.
– Ørna tok katta én meter fra husveggen, så nært veggen at den faktisk ikke klarte å lette. Dermed satte ørna seg til der og åt katta, forteller Sivertsen til Folkebladet.
Verken hun eller de andre i familien var hjemme da hendelsen fant sted. Sivertsens svigerforeldre, som bor i nabogården, ble imidlertid var på scenene som utspilte seg.
– De kom ganske nært på før ørna forsvant, og da lå katta igjen.
En helt annen atferd
Sivertsen forteller at de har en bergvegg oppfor huset sitt, hvor det alltid har vært ørn. Observasjoner av den store rovfuglen har altså ikke vært sjeldne. Sivertsen mener likevel at man nå ser ørna langt hyppigere, og at den også har en annen atferd enn tidligere.
– Vi har hatt katt i 20 år, og aldri før opplevd at ørna er så nærgående som nå. Den er overalt, virker ikke å være redd mennesker i det hele tatt og den sirkulerer over hele bygda. På en måte virker det som om den har spesialisert seg på katter, sier Sivertsen.
Oppfatningen hennes er at ørna nærmest har rensket området for katter. Sivertsen forteller om om naboer og flere kjenninger, både på Bjorelvnes, i Trollvik og i Gibostad-området, som har opplevd det samme som henne.
– Min teori er at ørna rett og slett har funnet ut at det er veldig lett å ta katter. De kommer jo helt lydløst til og slår klørne rett i før kattene i det hele tatt aner uråd. Jeg synes det er helt forferdelig. Man er jo glad i dyrene sine, og vi alle — spesielt ungene — ble forferdelig lei oss da dette skjedde, sier Sivertsen.
Berget Pisi
Ørna har også vært på ferde i Sollidalen. Der ble imidlertid katten Pisi berget fra ørnas klør i slutten av november i fjor.
– Jeg bruker å mate fugler og ekorn, og har blant annet et sjurpar som holder til her. Det var disse sjurene som varslet om at noe skjedde i hagen, for de laget et forferdelig styr og spetakkel. Da jeg hørte det, skjønte jeg med en gang at noe ikke stemte. Da jeg gikk i vinduet så jeg ørna på katta, forteller kvinnen.
Hun forteller at katta kjempet for å komme løs, og spant rundt i klørne til ørna.
– Jeg sprang selvfølgelig til, og i det samme som jeg åpnet døra slapp ørna taket — den ble nok redd da jeg kom.
– Ble katta skadd?
– Jeg fant ikke noe blod og sånt med en gang, men halen fikk seg nok en knekk, for den hang rett ned i 14 dager før den kom opp igjen. Noen dager etter hendelsen kjente jeg også at katta var litt sår rundt halsen, forteller kvinnen.
Hun opplevde at ørna sirklet over boligen i Sollidalen ei heil uke etter angrepet på katta.
Forsvant sporløst
Det er imidlertid ikke alle som har tatt ørna på fersken, som i tilfellene på Bukkskinn og i Sollidalen. Flere har mistet kattene sine uten å vite hva som har skjedd med dyrene.
Én av dem er Kirsti Pettersen fra Bjorelves. Hennes ti år gamle katt, Baltasar, som aldri tidligere har forsvunnet fra hjemmet sitt, ble i midten av januar sporløst borte.
– Han likte ikke å være ute kulda. Da vi kom hjem etter å ha vært borte noen timer, og han ikke stod der, skjønte vi med en gang at det hadde skjedd han noe. Vi vet jo ikke sikkert hva som har skjedd, men mistenker at det er ørna som har vært på ferde. Spesielt med tanke på at naboer observerte ørn i området de timene vi var borte, samt at naboen mistet sin katt bare uka tidligere, forteller Pettersen.
– Beklagelig, men i grunn lite å gjøre med det
Det gis ikke fellingstillatelser selv om katter tas av ørn.
Det opplyser Svein Georg Hove, saksbehandler for viltsaker i Lenvik kommune. Han synes det er leit å høre om at det er tilfeller der katter er tatt av ørn, men opplyser samtidig at de ikke har fått melding om disse hendelsene til kommunen.
– Men nå er det ikke nødvendigvis slik at alle melder inn slike tilfeller heller. Det eneste jeg kan husker er en eier av en liten hund på Lakselvnes, som for omlag tre år siden var bekymret fordi en havørn svevde veldig nært, sier Hove.
– Vil dere ha inn meldinger om katt som tas av ørn?
– Det kan være greit å få inn en melding om det, men det er i grunn ikke så mye vi kan gjøre i slike tilfeller. Hvis det imidlertid er snakk om ørneangrep på bufe, så skal vi ha melding. I slike tilfeller skal rovviltkontakter ut og dokumentere hendelsen, sier Hove.
Han sier at det nok kan skje at ørn kan ta katter, og at det da fortrinnsvis er kongeørn som er på ferde, og ikke havørn.
– Det er beklagelig når sånt skjer, men det er en gang sånn naturen er. Det gis heller ikke fellingstillatelse fordi katt tas av ørn.
Hove forteller for øvrig om en stor havørnbestand i hele Troms, mens bestanden av kongeørn er atskillig mindre.
