At Folkebladet satt fokus på politiberedskapen i Midt-Troms har skapt reaksjoner. Spesielt at det er kun en patrulje på natta i uka skapte reaksjoner. Politimester Ole B. Sæverud gir her en forklaring på situasjonen.

Vi må finne balansen

– Dilemma overalt i politiet er at vi både er en beredskapsorganisasjon, vi etterforsker straffesaker og vi jobber med viktig forebygging. Disse oppgavene må vi se opp mot hverandre. Dette har vi også diskutert med kommunene når vi utviklet tjenestestedstrukturen i 2016. Hvis vi bare skal legge vekt på det operative skal vi ikke ha noen kontorer, men kun patruljebiler spredt jevnt utover hele distriktet. Da er det størst sannsynlighet for at vi er nært der det skjer noe. Det hadde vært et veldig dårlig politi og sannsynligheten for alvorlige hendelser hadde økt, sier han.

Skal ha forsvarlig beredskap

– Antallet patruljer i hele fylket sett under ett er ei vurdering av det Stortinget har bedt oss om å gjøre, sørge for at vi har folk på jobb når publikum trenger at vi skal være på jobb og at vi har en forsvarlig beredskap. Selv med to patruljer på nettene midt i uka kan vi være i Balsfjord på ei alvorlig ulykke samtidig som det skjer en hendelse i Lavangen. Da kan en spørre seg om det betyr at vi må ha fire patruljer, sier han.

Få hendelser på natta i uka

– Men kun en patrulje i et så stort område virker lite?

– Det er ikke så mange år siden det ikke var noen. Det var kun reservetjeneste. Da måtte det skje noe alvorlig før det kom en bil. At vi har en bil i midtuka er noe vi vurderer løpende. De ressursene vi bruker ute kan vi ikke bruke til forebygging, til planlagte aktiviteter eller etterforskning av straffesaker. Vi må hele tiden søke etter balansen i virksomheten vår, mellom det å være klar i tilfelle det skjer noe og være en proaktiv aktør i samfunnet. Men det vi ser er at antallet hendelser på natta i uka er veldig lavt, sier han.

Større problem i Oslo

– Mange tenker at om det smeller på to plasser er det et problem med kun en patrulje?

– Men det kan vi ha i Tromsø også, og det kan skje i Oslo. I Oslo har dem sannsynligvis et større problem med samtidskonflikter enn det vi har, sier han.

– Betyr det at du ikke ser det som aktuelt å ha mer enn en bil på natta i uka?

– Vi vurderer hele tiden hva som er rett bruk av ressurser. Det er en diskusjon hele tiden. Vi ser om det foregår aktiviteter som gjør at det er behov for å ha flere på jobb, aksjoner vi må bruke ressurser på eller om vi må kraftsamle for å løse en sak, svarer han.

Kan kalle ut på overtid

– Et minimumskrav til bemanning har mange indirekte konsekvenser. Vi sitter hele tiden og vurderer hva som er fornuftig beredskap. Dette blir til enhver tid vurdert av operasjonssentralen. De har også fullmakt til å kalle ut folk på overtid. Jeg kan også nevne at vi har brukt Bell-helikopter for å frakte mannskap fordi det er store avstander. Og vi har beredskapsavtale med Nordland politidistrikt. Det har vi brukt også, sier han.

– Holder dere politiets egne krav til responstid i Troms?

– Vi har innfridd responstidskravene i 2017. Men det er ikke responstidskrav på det enkelte oppdrag, det går på gjennomsnittet i løpet av en periode, sier han.

– Håndterer det som skjer

– Mange lurer nå på om vi må forvente å vente på politiet i en time, som for eksempel i Salangen?

– Vi vil gjerne komme så fort som mulig, men så er det noen fysiske forutsetninger som gjelder også for vår virksomhet. Vi har mange bygder i Troms. Det er et veldig stort geografisk område. Hvis vi ser på det som faktisk skjer så håndterer vi det. Patruljen har kanskje et utgangspunkt fra Finnsnes eller Setermoen, men er ikke nødvendigvis der. Vi har opplevd med dagens ordning at vi kan være mer aktiv på de oppdragene som ikke er alvorlige og som foregår utenfor vanlig arbeidstid. Nå kan vi i større grad gjøre aktiviteter som forebygger mot at alvorlige hendelser skjer. Men det er klart at vi kan være uheldig å være på feil plass til feil tid, sier han

Går ut over andre aktiviteter

– Men uansett er vel sjansen større for det om en har kun en bil i forhold til to?

– Ja, det kan du si. Men samtidig betyr en slik økning at det er andre aktiviteter vi ikke kan gjøre. En døgnkontinuerlig patruljebil er vurdert til å kreve omkring 18 årsverk, sier han.

– Betyr det at dere har stramme økonomiske rammer?

– Vi har i hvert fall veldig mange oppgaver. Det har også med det å gjøre. Vi driver både proaktiv arbeid og reaktiv arbeid samtidig som vi er i beredskap. Mannskapene våre sitter ikke på en kaserne og venter på at det skal skje noe, de er en aktiv del av samfunnet hele døgnet, sier Sæverud.