I forrige uke ble det kjent at Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd for kultur og næring i Troms, anbefaler at fylkesrådet avslår søknad om millionstøtte på totalt seks millioner over tre år, til Jon Henrik Larsen i Salangen.

Et av punktene Larsen reagerte på da det først ble kjent var at han mente Simonsen satt med feil og utdatert informasjon. Det mener hun ikke stemmer.

– I denne saken har søknaden vært tilbake for redigering hos søker to ganger, siste gang i oktober. Fylkeskommunen har tatt utgangspunkt i nyeste versjon og opplysningene som ligger der. Der er Salangen Nyheter v/MIKI-senteret, et senter under stiftelse, som er oppført som søker. Dersom søker har ny informasjon søker mener kan ha betydning for saken må søker kontakte fylkeskommunen. Forslaget om å avslå søknaden henger ikke på et enkelt element, eller på noen uvilje mot MIKI-senteret og initiativet til Larsen, sier Simosen til Folkebladet.

Tøffere konkurranse

Hun presiserer at mindre midler, betyr tøffere konkurranse og dermed opprettholder hun sitt forsalg mot å avslå millionstøtte til senteret til Jon Henrik Larsen.

– Troms fylkeskommune har de siste årene opplevd at tildelingene av regional- og distriktspolitiske virkemidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har blitt betydelig redusert. Det betyr at det er sterkere konkurranse om midlene og at fylkeskommunen må prioritere tøffere mellom mange gode prosjekter og tiltak i fylket. Tiltaket er vanskelig å finansiere over virkemidlene fylkeskommunen har til rådighet. Målsetting og innretning treffer målsettingene til Arbeids- og sosialdepartementet i større grad enn målsettingene til KMD. Fylkeskommunen har også vurdert at tiltaket, slik det framgår av søknad, kan være konkurransedrivende og i konflikt med EØS-reglene for støtte, sier Simonsen.

– De statlige virkemidlene som er aktuelle i denne saken måles på både resultater og effekter fra KMD. Det er viktig at offentlige midler får en langsiktig effekt og kommer samfunnet til nytte, ikke bare i prosjektperioden, men flere år framover i tid. Det vurderes derfor alltid om et tiltak vil kunne stå på egne ben etter endt prosjektperiode og søkere blir ofte utfordret på dette punktet, avslutter hun.