I brevet til kommunene kommer det fram at flere kommuner allerede sender kopier til fylkesmannen, men ikke alle.
Mange kan miste muligheten
Mange i Midt-Troms er opptatt av at de kan miste mulighetene for å kjøre til hytta om kommunene endrer praksis for dispensasjoner. Miljødirektør Evy Jørgensen forsikrer overfor Folkebladet at de ikke overprøver lovlige vedtak fra kommunene. Folkebladet ba Jørgensen klargjøre hvordan denne regelen skal tolkes.
– Og vi opphever kun vedtak som åpenbart er utenfor rammene av regelverket, innleder hun.
– Utgangspunktet er 2,5 kilometer i luftlinje, men alle forstår at det ikke er fornuftig å bruke denne grensa om du må rundt et fjell eller en innsjø for å komme til hytta, sier hun.
– Loven om motorferdsel må endres - les saken her.
I slike tilfeller vil det være den aktuelle stien eller traseen for å ta seg fram uten motoriserte kjøretøy som skal måles.
Svartholla et eksempel
– Vi har veiledet kommunene på dette. Men vi må forholde oss til at denne regelen fungerer som alle andre regelverk, sier Jørgensen.
Et eksempel på dette er ved Svartholla/Helvetesvannet på Senja. Her er det enkelte hytter som ligger i ytterenden av Svarthollvannet, der avstanden mellom brøytet bilvei og hyttene er mindre enn 2,5 km. Det er bratt fra bilvei til vannet. Strekningen man må gå er også svært rasutsatt hele vinteren. Det er det fortsatt noen som går opp til fots/bruker ski her om vinteren, men mange velger å søke om dispensasjon for å frakte bagasje og utstyr med snøskuter fra et annet sted. Hvis man ikke kan gå opp ved Svartholla må en følge en trase som blir lengre enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Da er dette innenfor regelverket av hva som kan gis dispensasjon til.
– Ikke tillit til at systemet fungerer som det skal - les saken her.
Målepunktet er fra brøytet bilvei. En kan for eksempel ikke måle avstanden fra et annet utgangspunkt, som for eksempel egen bopel i stedet for brøytet bilvei, for å oppnå en avstand lengre enn 2,5 km. Det er ikke lov.
Opptatt av gode løsninger
– Det er satt en grense på 2,5 kilometer i luftlinje. Om det ikke er noen terrengmessige utfordringer så er det en grense på 2,5 kilometer. Dette blir akkurat som når det settes en fartsgrense for bilkjøring. Grensen skal holdes. Men så er det konkrete forhold som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, der det åpnes for å bruke skjønn for kommunene jamfør eksempelet.
– Vi overprøver ikke en tolkning fra kommunene som ligger innenfor retningslinjene fra Miljødirektoratet. Fylkesmannen har ikke bare fokus på denne grensen, men fokus på å finne gode løsninger for lovlig vedtak innenfor de muligheter regelverket gir. Vi har et regelverk som lister opp mange punkter for når det skal være tillatt å kjøre. Det kan virke uoversiktlig og komplisert, men det er jo nettopp fordi en har åpnet opp for å ha flere muligheter til å kjøre. Vi er opptatt av å finne gode løsninger for lovlig kjøring, sier Jørgensen.
– Må endre praksis
– Er kommunene i Midt-Troms som Lenvik, Salangen og Dyrøy i en særstilling der en har hatt en liberal praksis for hyttekjøring?
– Dette er jo en praksis som har utviklet seg over tid. Vi alle vet at den har vært ulovlig. Men nå må vi se fremover og finne løsninger for dem som ønsker å kjøre. Men samtidig har vi en plikt til å hanke inn det som åpenbart ligger utenfor regelverket, sier hun.
– Og det betyr at kommuner som for eksempel Salangen må endre praksis?
– Ja, det betyr det, svarer Jørgensen.
– Og det betyr at mange hytteeiere vil miste muligheten til å kjøre slik de har gjort?
– Ja, generelt kan en si det der det ikke finnes lovlige alternativer, svarer hun.
Persontransport er ulovlig
– Flere føler seg lurt siden de har fått kjøre til hytta i alle år?
– Dette har jo vært en ulovlig praksis som har utviklet seg. Slikt sett er det gjort i god tro. Det har også over år utviklet seg et ønske om persontransport med skuter. Men det er ikke slik at det er lov i dag, såfremt det ikke kombineres med nyttekjøring. Da må en i tilfelle endre regelverket eller etablere skuterløyper slik at en kan kjøre lovlig. Men så finnes det alternativer som for eksempel leiekjøring der en kan få frakta utstyr til hyttene, sier Jørgensen.
I dialog med kommunene
– Vi har prøvd å lære opp både politikere og administrasjon i kommunene i forhold til hva regelverket gir muligheter for. Når en for eksempel planlegger hyttebygging er dette noe en må ha i tankene. Det må planlegges slik at en kan kjøre på et lovlig vis, at en ikke trenger å gi ulovlige dispensasjoner. Vi går inn i dialog med kommunene i forhold til hvordan de kan gjøre lovlige vedtak fremover. Men vi etterprøver ikke gamle vedtak som er gjort før vi har gitt veiledning, sier hun.
Det er ikke mange vedtak som blir opphevet av fylkesmannen. Etter 2015 har fylkesmannen i Troms opphevet 22 vedtak. I samme periode har kommunene fattet mer enn 6.000 vedtak.
Fylkesmannen skal veilede kommunene, og gjøre lovlighetskontroll av kommunale vedtak om motorferdsel i utmark og vassdrag, samt bidra til å gjøre dispensasjonene kontrollerbare. Fylkesmannen samarbeider her med Politi, Statens Naturoppsyn og Fjelltjenesten.
