Politioverbetjent Katrine Grimnes ved Målselv lensmannskontor tok over ledelsen av etterforskningen av den snart 20 år gamle drapssaken i begynnelsen av desember 2017. Dette fordi lensmann Hans Roar Rasmussen som har fulgt saken siden 1998 ønsket å tre tilbake fra lederansvaret.

Kan bli ny tur til Tyskland

Å følge opp det såkalte Tysklandsporet er en av de prioriterte arbeidsoppgavene for å løse drapet på Marie-Louise Bendiktsen.Det dreier seg om en irakisk statsborger som ble avhørt kort tid etter drapet i 1998, men som året etter var forsvunnet da politiet ville snakke med ham igjen. Politiet vet at mannen havnet i Tyskland. Derfra ble sendt tilbake til Irak etter at hadde sonet en dom på åtte år for knivstikking av to personer. Etterforskerne var i fjor sommer i Leipzig i Tyskland for å intervjue den ene som ble knivstukket, en kvinne.

Nye personer i Tyskland

– Vi jobber fortsatt med planlagte oppgaver rundt Tysklandsporet. Blant annet er det sendt en rettsanmodning til Tyske myndigheter som vi avventer svar på nå. Fremdriften på det sporet står ikke på oss akkurat nå, sier Grimnes til Folkebladet.

– Vi håpet at denne kvinnen skulle ha informasjon om andre personer som kunne bringe oss videre i dette sporet. Og det fikk vi. Det er i forhold til dette vi har sendt en ny rettsanmodning. Det er snakk om nye personer å snakke med. Noe mer kan jeg ikke si på dette tidspunkt, sier Grimnes

– Kan det bli aktuelt å reise til Tyskland igjen?

– Ja, det kan det bli, svarer Grimnes.

– Vet dere noe mer om denne mannen? Hvor han befinner seg eller om han er i live?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, svarer Grimnes.

Samtidig bekrefter Grimnes at det er noe politiet fortsatt jobber med.

Personer og elektroniske spor

Politiet nærmer seg å bli ferdig i arbeidet med å digitalisere alt materiale i saken. Det betyr at spesielle dataprogrammer er tatt i bruk for å se etter nye spor og sammenhenger rundt drapet.

– Vi har starta med dette arbeidet. Vi har fått resultater i den forstand at det gir oss enda flere arbeidsoppgaver, det dukker opp flere personer og for eksempel flere elektroniske spor vi må følge. Det fører til at vi må sjekke ut personer og foreta alibikontroller som ikke er gjort tidligere Å bruke disse programmene er åpenbart en stor verdi. Men vi har ingen i saken som har status som mistenkt. Utfordringen i dette arbeidet er grunnlagsdata som er helt tilbake til 1998. En del ting blir selvfølgelig sletta, og det er ikke alt som lar seg gjenskape i 2018. Men likevel er dette et nyttig verktøy, sier Grimnes.

Enorme mengder informasjon

Det er tre faste som arbeider med drapssaken i tillegg til bistand fra støttefunksjoner ved behov.

– Hvor lenge kan dere etterforske i denne saken?

– Det er litt vanskelig å si, dette er litt todelt. For det første dreier det seg om å følge ut de sporene vi har, som for eksempel Tyskland-sporet. På den andre siden, om vi ikke kommer lengre handler det om å lukke sporene, sette strek og si at vi ikke klarte å komme i mål, sier Grimnes.

– Hva tenker du om å gå inn i denne jobben?

– Det er åpenbart ei stor oppgave å ta fatt på. Jeg har ikke fulgt saken bortsett fra at jeg var med to-tre uker i starten i 1998 som nyutdanna lensmannsbetjent. Det har skjedd veldig mye disse årene, det er enorme mengder informasjon som ligger i saken. Så det tar ei stund før en føler å ha oversikt. Jeg er nok ikke i nærheten av å komme dit enda. Men Hans Roar Rasmussen som har hatt det store overblikket i saken i alle år er fortsatt med, sier hun.

– Alle som bor her har et forhold til denne saken. Dette er en sak der vi virkelig ønsker at vi skal få noen svar, avslutter Grimnes.

DRAP: Til sommeren er det 20 år siden Marie-Louise Bendiktsen ble funnet drept i brannruinene. Foto: Elisabet Krey Jenssen