Det viser en fersk studie av ringvirkningene fra den fangstbaserte fiskerinæringen i Troms, utført av Nofima på oppdrag fra Næringsforeningen i Tromsøregionen.

I følge rapporten er det 200 aktive fiskefartøy og 13 fiskeribedrifter i Midt-Troms. Med rundt 30 prosent av landingene fra norske fartøy har Senja en betydelig posisjon innenfor den fangstbaserte næringen i Troms. Landanleggene i regionen er også viktig for kystflåten med tilhørighet utenfor fylket, helt fra Vestlandet til Finnmark.

-  Studien viser at den fangstbaserte fiskeindustrien gir et betydelig bidrag til verdiskapingen i fylket. Nesten 2.000 personer hadde arbeidet sitt i denne delen av næringen i 2015. Rundt 1.100 personer arbeidet på havet, mens den fangstbaserte industrien sysselsatte rundt 800 personer, fordelt på 39 aktive industribedrifter. Senja-regionens har en betydelig andel av denne aktiviteten, sier Lasse Holm, som er styremedlem i Næringsforeningen for Tromsøregionen, ifølge en pressemeldin.

Den ferske rapporten viser at den fangstbaserte fiskerinæringen skaper store verdier i Troms fylke. Næringen bidro blant annet med 346 millioner kroner i skatt i 2015.

- Store fiskebestander og høye kvoter bidrar til at pilene peker oppover for den fangstbaserte fiskerinæringa i fylket. Det har bidratt til god lønnsomhet for de som satser på fiskeri fra bygdene på yttersida av Senja, sier Holm.

1,1 million per fisker

Verdiskapingen per fisker var i 2015 1,1 millioner kroner, noe som bidro til en driftsmargin i flåten på 21 prosent. Også industrien på land tjener penger. Her var verdiskapingen per ansatt rundt 648.000 kroner, mens driftsmarginen endte på 5 prosent i 2015.

- Rapporten viser at det skapes betydelige verdier også i den fangstbaserte delen av sjømatnæringen. Tromsø by er den største fiskerihavnen i fylket, men det er også stor aktivitet på yttersida, fra Nord-Troms til Sør-Senja. Havnene på yttersida er avgjørende for fylkets egen kystflåte og svært viktige for kystflåten fra Vestlandet til Finnmark. Denne aktiviteten er svært positivt for næringsutviklingen i fylket, sier Holm.

330 ansatte i landindustrien

Av de i gjennomsnitt 800 sysselsatte i landindustrien jobbet rundt 330 personer i Midt-Troms. 460 personer er sysselsatt i bedrifter lokalisert i Nord-Troms, mens 10 personer var ansatt i fiskeindustrien i Sør-Troms i 2015.

- I Sør-Troms er det kun en fangstbasert industribedrift, men det er mange innbyggere i Sør-Troms som har sitt arbeid i fiskeflåten. Her ligger også fylkets største fiskebåtrederi. Tromsø, Lenvik, Karlsøy og Berg var de kommunene som hadde flest ansatte i industrien på land i 2015, sier Roy Robertsen, en av forskerne i Nofima som står bak rapporten.

346 millioner kroner i skatt

I følge rapporten bidro selskapene og de ansatte i den fangstbaserte næringen med 346 millioner kroner i skatt til fellesskapet i 2015. Skatten fra selskapene og de ansatte på land var på 85,6 millioner kroner, mens det totale skattebidraget fra flåteleddet var 261 millioner kroner, fordelt på 89 millioner kroner i selskapsskatt og 172 millioner kroner i personskatt fra de ansatte på båtene.

- Skatteinntektene fra personskatten på båtene spres over store deler av fylket. Det var i 2015 registrert 254 heltidsfiskere i fiskermanntallet fra Midt-Troms kommunene, sier Robertsen.

Rundt 800 personer i gjennomsnitt arbeider i den fangstbaserte fiskeindustrien på land i Troms. Av dette jobber 330 i Midt-Troms, som her hos Nergård i Senjahopen. Ved kai ligger ringnotsnurperen «Rødholmen» og leverer 800 tonn sild. Foto: Vidar Bjørkli