Drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo forteller Folkebladet at drepes årlig omkring 30 mennesker i Norge.
Drap skjer svært sjeldent
Vi spurte drapsforskeren hvor vanlig eller uvanlig det er at unge kvinner dreper i Norge.
– Har vært en krevende sak for alle
En må være forsiktig
– Hva tenker du i forhold til hvordan det blir i etterkant av en slik hendelse for et ungt menneske, som drapet i Lenvik?
– Jeg tenker at hun kommer til å slite med hva hun har gjort. Hun har et helt liv foran seg der hun må forholde seg til dette. Hun har helt sikkert gjort dette i ren desperasjon, hun har ikke funnet en annen løsning. Dette vil bli en byrde fremover, det må vi ikke glemme. Det er også viktig hvordan dette blir omtalt i etterkant. Ikke bare i media, men også sosiale media. Elektroniske spor er noe en må leve med, men det trenger ikke være en ekstrabelastning. En må være forsiktig med hva en sier eller spekulerer i, ikke minst på sosiale medier, sier Ottesen.
– De aller fleste begår ikke drap
– Er det så få tilfeller at unge kvinner dreper at det er vanskelig å forske på det?
– Ja, vi har ikke store tall på dette. Vi kan gjøre kvalitativ forskning, men kvantitativ forskning der vi snakker om prosenter og fellestrekk er vanskelig. Det er heller ikke overførbart fra for eksempel USA fordi i Norge er drap i veldig liten grad knyttet til kriminell virksomhet, sier hun.
– En større andel av kvinner som dreper har psykiske lidelser, men samtidig er det viktig å ha med seg at de aller fleste med psykiske lidelser begår ikke drap, og at drap som sagt skjer veldig sjeldent. Og det er nok de minst ressurssterke som står igjen. Men det må ikke bli en fremstilling slik at en skal være redd de med psykiske lidelser, sier hun.
Viktig med lavterskeltilbud
– Jeg mener det er veldig viktig så tidlig som mulig gjøre et psykiatrisk helsetilbud tilgjengelig for befolkningen generelt. Et lavterskeltilbud som ikke minst er tilgjengelig for unge mennesker. Vi vet mange sliter, vi vet ikke om vi er gode nok til å gi et tilbud til dem. Vi ser av drapstallene at det kan slå tilbake på verst mulig måte om et psykiatrisk tilbud ikke er tilgjengelig for unge mennesker. Vi må ha tilbud som er lett å oppsøke og kontakte for dem som ikke er fanga opp av systemet, sier hun.
Fare for stigmatisering
– Er slike saker en fare for stigmatisering i forhold til de med psykiske lidelser?
– Gudrun var et fredens menneske
Vanskelig å forutse
– Typisk trekk for drap i Norge er livskrise i nære relasjoner og psykisk lidelse. I land som England, USA, Skottland eller Australia er drap oftere knyttet til kriminalitet. Da er det ofte friske unge menn som er krenka, som skal beskytte sin posisjon, sier hun.
– Kan en forutse slike handlinger når det er snakk om psykiske lidelser?
– Drapsofferet ble påført store skader
Viktig med forebygging
– Står man da igjen med at det er viktig med et apparat for generell forebygging?