VG kunne onsdag avsløre at Statens vegvesen sliter med å følge opp sitt ansvar når det kommer til å sjekke hvor sikre alle landets bruer er. Etaten på sin side mener de ikke har kapasitet eller penger til å følge reglene.

VG har fått oversikt over alle skader for bæreevne eller trafikksikkerhet med skadegrad eller konsekvensgrad 3 eller 4 som er registret i Statens vegvesens eget system, som heter «Brutus». Tallene det vises til er per september 2017. VG har også besøkt 104 bruer i 15 fylker.

På landsbasis skal vegvesenet inspisere 16.971 bruer. Flere tusen av dem blir ikke fulgt opp som de skal.

Ifølge avisa viser «Brutus» blant annet at fristen for å gjennomføre den årlige inspeksjonen brytes for halvparten av landets bruer.

Forskjellige kontroller

Det finnes flere forskjellige typer kontroller som skal gjennomføres, og det viser seg at det ikke står så veldig bra til i Midt-Troms.

Totalt er det 256 bruer i Staens vegvesens system i Folkebladets ti dekningskommuner. 34 av disse bruene har til sammen 48 skader som er definert med skadegrad tre eller fire, hvor fire er maksimal skadegrad.

Versting

Den brua i regionen hvor det ferdes mest folk, Gisundbrua, står det også dårlig til med.

Statens vegvesen har i sitt system ifølge VG registrert 13 alvorlige skader på bruer i Lenvik — seks av dem er det Gisundbrua som står for.

Totalt har Statens vegvesen vedlikeholdsansvar for 51 bruer i kommunen.

Blant skadene på Gisundbrua dreier flere av dem seg om rekkverk. Det er både løse rekkverkstolper, autovern som ikke er festet mot rekkverket, deformasjon på rekkverket, samt brudd på rekkverket. Bruddet er en stolpe som er revet opp, og er registrert med skadegrad fire av fire mulige, samt også en firer for konsekvens for trafikksikkerheten.

Det viser seg også at enkeltinspeksjon ikke har vært utført hverken i 2015, 2016 eller så langt i 2017. Siste hovedinnspeksjon ble gjennomført i 2014.

Flere tiltak er heller ikke gjennomført, til tross for at de eldste var planlagt utført så langt tilbake som 1. oktober 2012, ifølge «Brutus».

I desember i fjor sto brua ferdig etter ett omfattende vedlikeholdsarbeid, seks måneder ble brukt på arbeidet som kostet 18 millioner kroner. Blant annet ble det tatt grep for at brua ikke skal sige mer, og det ble montert både rekkverk og lysmaster.

Versting

Verst stelt er det imidlertid i Bardu hvor flest bruer er skadet. Per septermber i år er det rapportert ti alvorlige skader på syv forskjellige bruer i kommunen. Samtidig er det bare ti av de 34 bruene bruene som er inspisert som de skal.

Målselv er den kommunen hvor Statens vegvesen har ansvar for flest bruer. Seks av de 67 bruene som vegvesenet skal kontrollere har alvorlige skader.

De tre nordligste fylkene i landet er de tre beste til å inspisere broene slik de er pålagt, ifølge tallene i «Brutus».

Til tross for det mangler 231 av 862 broer hoved- eller enkelinspeksjon innen fristen i Troms. Mer enn én av fire broer har altså avvik, men det er likevel nok til å ta sølvplassen blant de norske fylkene. Bare Finnmark er bedre.

– Ikke farlige

På den andre siden er Troms fylke ikke særlig ivrige med å gjennomføre små og store tiltak på broene sine, ifølge dataene i Brutus. Gjennomsnittet for Norge er 32 utførte tiltak per kilometer bro. Troms er blant de aller dårligste, med bare 1,5 utførte tiltak per kilometer bro.

– Det er i hovedsak to årsaker til dette, svarer avdelingsdirektør Marianne Eilertsen i Statens vegvesen region nord til VG, og viser til at det er for dårlige rutiner på utkvittering av utførte til tak i «Brutus», samt mangelfulle og dårlige beskrivelser i det samme systemet av tiltak helt siden starten på 2000-tallet.

Det har ikke lyktes Folkebladet å komme i kontakt med Rigmor Thorsteinsen, som er avdelingsdirektør vegavdeling Troms i Statens vegvesen.

Vegdirektoratet bekrefter at de har et vedlikeholdsetterslep på 15 milliarder på norske broer, og at det forklarer hvordan registeret kan vise over tusen alvorlige skader.

– Samtidig tar vi hensyn til tilstanden og jobber med sikkerheten så det ikke skal være truet bæreevne. Vi kjenner ikke til bruer som står under trafikk som er farlige med tanke på bæreevnen, sier seksjonssjef Morten Wright Hansen til VG.

Reagerer kraftig

2017 er det første året Vegtilsynet ikke er underlagt Statens vegvesen. De reagerer på det som nå kommer frem.

VG har fått innsyn i tilstandsrapportene til landets 16.971 bruene på landets riks- og fylkesveier. Rapportene viser at 1.087 bruer har skader som av inspektørene omtales som store eller kritiske for bæreevnen eller trafikksikkerheten.

– Etterslepet på vedlikehold er én ting. Det har med bevilgninger å gjøre. Men etterslepet på kontroll og inspeksjoner er ikke akseptabelt, sier direktør Trude Tronerud Andersen i Vegtilsynet til VG.

På Vegtilsynets egne nettsider heter det at etaten skal kontrollere og føre tilsyn med at krav om sikkerhet følges opp av Statens vegvesen.

– Vegvesenet skal gjennom dette systemet overbevise oss om at de har kontroll, at det er trygt å kjøre på veiene våre, sier Andersen til VG, og legger til at hun ikke er overbevist etter å ha fått sett VGs gjennomgang av rapportene.

Direktør i Veidirektoratet, Jane Bordal, påpeker til VG at det er satt i gang en nasjonal gjennomgang av bruforvaltningenn.

– Vi har satt ned et forbedringsprosjekt for å gå gjennom hele broforvaltningen og organiseringen av den, slik at vi skal bli mer i samsvar med det vi sier i regelverket vårt. Så vi anerkjenner at den praksisen som ligger det ute i dag, ikke er i henhold til de føringene som ligger der, sier Bordal, som er direktør for veg- og transportavdelingen.

Bordal er ikke enig med Vegtilsynet i at det har blitt begått lovbrudd.

– Det er ikke en påstand tilsynet har med i tilsynsrapporten fra en av våre regioner. Statens vegvesens ulike systemer og Vegdirektoratets løpende dialog og styring er tett og god. Det er påvist mangler i rutiner, men forbedringer skjer løpende, sier hun til VG.

– Men vi er enig i det sentrale, at vi skal ha orden på inspeksjoner og registreringer. Det er beklagelig at vi ikke er der i dag, sier Bordal.

Samtidig er hun klar på at det er trygt å ferdes på bruene i Norge.

– Vi har veldig flinke fagfolk som er bruinspektører ute i regionene våre, og de har god oversikt over hvordan brumassen ser ut, sier Jane Bordal.

Hun påpeker at noe av resultatet kan skyldes manglende oppdatering av vegvesenets system «Brutus».

– Nytt Brutus ble innført i 2013. Det innarbeides over tid. Vi har en ambisjon om at Brutus skal reflektere situasjonen, men så vet vi i dag – slik også Vegtilsynet har pekt på – at vi ikke har god nok oppdatering. Det er vi selvfølgelig ikke fornøyde med, sier hun til VG.