I Statsbudsjettet for 2018 forslår regjeringen å fjerne skatten på produksjonsbedrifter. Det vil et årlig inntektstap for industrikommunene i Norge på 1-1,5 milliarder kroner. Dette forslaget er først skritt på veien mot å fjerne eiendomsskatten helt. Det vil i så fall øke inntekstapet for kommunene ytterligere, til 12 milliarder kroner.

Målselv taper 12 mill

Målselv som er en relativt liten kraftkommune kan risikere et inntekstap på nesten 13 millioner kroner i året. I dag får kommunen blant annet kraftinntekter fra Statkraft på 3,8 millioner kroner, 3,9 millioner fra Statnett og 3,4 millioner fra Troms Kraft.

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hva dette vil bety for kommunene, sier Målselvs varaordfører Helene Rognli (H) til Folkebladet.

Protesterer

Rognli er nestleder i Landssammenslutningen for kraftkommuner, og hun har forfattet et protestbrev på vegne av de ti Troms-kommunene.

«Det gir grunn til undring at regjeringen fremlegger et så drastisk tiltak som en avvikling av eiendomsskatten er, både ideologisk, prinsipielt og økonomisk. Saken gjelder imidlertid ikke bare skatt som finansieringsgrunnlag og offentlig velferd. Det vil være et trist kapitel i vårt ellers velfungerende demokrati om så viktige prinsipper om lokal beskatningsrett skulle kastes over bord i en flom av usaklige og uriktige argumenter om veksthemmende skattebyrde, rettsløse bedrifter og barrierer for datasentre (...), står det blant annet å lese i brevet.

– Dette er penger som vi ikke lenger får hvis forslaget til regjeringen får gjennomslag. Hadde det vært eiendomsskatt på hus og hytter ville jeg ikke brydd meg, for de må bort. Men dette her er noe helt annet, sier Rognli.

« Vi som vertskommuner som mister vår eneste kommunale beskatningsrett, ser at grunnlaget og våre velferdstjenester til innbyggerne vil bli dårligere. Det er lov å tenke seg om og bruke nødvendig tid på en eventuell reform av eiendomsskatten», skriver Rognli på vegne av de ti Troms-kommunene.

Ikke fem øre

– Inntektene Målselv får fra Statnett for eksempel, som har et betydelig antall kilometer med kraftlinjer i vår kommune, vil gå rett til Staten. Denne avgiften var i sin tid ment som en kompensasjon for naturinngrep, sier Rognli, som er fortørnet over at hennes egen regjering kommer opp med dette forslaget.

– Det er forstemmende at det skal være slik. At Statnett ikke skal betale fem øre for alle de kilometrene med kraftliner de har i Målselv, sier Rognli.

« Det er forstemmende at Norges største bedrifter, også Statoil, Hydro og Statnett, ikke lenger ser verdien av den samfunnskontakten som i generasjoner har vært mellom vertskommuner som stiller naturressurser til rådighet og de industribedrifter som tar disse ressursene i bruk i sin økonomiske virksomhet, skriver Rognli på vegne av de ti kraftkommunene i Troms.

Kraftkommunene mener Staten har sånn hast med skatteletter at de har ignorert Scheel-utvalget som sier at eiendomsskatten bør videreføres som en del av det norske skattesystemet.

Brevet er underskrevet av ordførerne i Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Storfjord, Nordreisa, Skånland, Gratangen, Kvænangen og Kåfjord.