For tre år siden søkte Salmar Nord AS om å få øke den maskimalt tilatte biomassen (MTB) på Kvitfloget fra 5.400 tonn til 6.615 tonn. Fylkesrådet valgte imidlertid å gi tommelen ned da de behandlet søknaden i mai i fjor.
«Troms fylkeskommune vil ikke gi tillatelser som øker den totale lokalitetsbiomassen i området før det foreligger god dokumentasjon på at de negative virkningene av oppdrett på de ville bestandene av anadrome laksefisk i området er redusert til et nivå som sikrer bærekraftig bestandsutvikling», het det i begrunnelsen for vedtaket.
Lokaliteten Kvitfloget er å finne i Solbergfjorden, i området rett utenfor Vangsvik i Tranøy kommune.
Den samme problemstillinga
Salmar Nord AS klaget aldri på avslaget. Likevel ligger det an til at vedtaket nå kan bli snudd oppned til gunst for oppdrettsselskapet. Det er takket være fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen, som igjen har tatt opp søknaden. Og det ikke helt uten grunn.
– Ut fra et likebehandlingsprinsipp vil det være uheldig om vedtaket for lokalitet Kvitfloget blir stående, poengterer Simonsen i et saksframlegg i forbindelse med at søknaden behandles på nytt 7. november.
I august i fjor fikk nemlig Salaks AS godkjent sin akvakulturtillatelse for lokaliteten Bjørga. Lokaliteten, som er å finne bare 12 kilometer unna Kvitfloget, tilhører også det samme fjordsystemet.
Anadrom
«Problemstillingen relatert til anadrome villfiskbestander i området var den samme for lokalitet Kvitfloget som for lokalitet Bjørga. Lokalitet Bjørga ligger nærmere de to viktigste laksevassdragene i området enn lokalitet Kvitfloget. Fylkesrådet valgte å behandle de to sakene ulikt og til gunst for Salaks AS ved at det ble gitt tillatelse til omsøkt MTB på Bjørga, men ikke til SalMar Nord AS på Kvitfloget, poengterer Simonsen i saksframlegget.
Hun understreker at det vil være feil og urettferdig om de to sakene, med like premisser og den samme kunnskapen lagt til grunn, behandles forskjellig. Simonsens innstilling til fylkesrådet er derfor å ta opp Salmar Nord AS sin søknad på ny og innvilge denne.
Daglig leder hos Salmar Nord AS, Ørjan Jensen, er veldig godt fornøyd med fylkesrådens grep.
– Vi er glade for at fylkesrådet velger å ta saken opp til ny behandling igjen, sier Jensen, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere før et vedtak i saken er fattet.
Fortsatt negativ
Da søknaden om økt biomasse på Kvitfloget var ute til høring uttalte blant andre AL Lakselva seg negativt. Formann i AL Lakselva, Per Øyvind Winther, sier til Folkebladet at de fortsatt er svært negative til produksjonsøkning på lokaliteten.
– Det finnes for lite data, for eksempel er det ikke gjort nok undersøkelser for å stadfeste hvordan lus påvirker villfisken, mener Winther.
Hans påstand i høringsuttalelsen til AL Lakselva var – og er fortsatt – at tilbakevandringa til laksen i Lakselva er lav fordi lusa tar knekken på smolten ute i fjordsystemet. Winther baserte sin påstand blant annet på observasjoner og analyser gjort i forbindelse med et videoprosjekt i Lakselva.
– Derfor var vi helt imot en utvidelse den gang, og er det fortsatt.
Winther forteller at han er ute i Lakselva gjennom hele sesongen og tar stikkprøver, rett og slett ved å se visuelt på fisken om der er luseproblemer.
– I fjor var det helt jævlig, antakelig det verste jeg har sett noen gang. I år var det mye bedre med betydelig mindre lus på fisken, noe som nok henger sammen med at flere lokaliteter var brakklagt i vår og utover sommeren. I fjor var imidlertid merdene stappfulle av fisk, sier Winther.
