Overlege mener barna kan bli sendt i døden i Irak
Skal sette barns beste først
Fylkesnes sier han aldri vært borte i en lignende sak.
– Nei, og hvis det finnes saker der en skal innvilge opphold på humanitært grunnlag, så må det være denne saken, slår Fylkesnes fast.
– Her har du både den sykdomsmessige siden og det gjelder barn. Vi er folkerettslig forpliktet til å sette barns beste først, fortsetter han.
Ekstremt og tragisk
– Hva kan en gjøre i denne saken?
– Det er jo helt spesielt at UNE tolker sine fullmakter så lite humant. Vi må bare følge med i denne saken, vi er dessverre ikke i en posisjon til å påvirke utfallet. Men vi jobber for å sørge for et lovverk der det humanitære blir vektlagt, ikke minst i forhold til å sette barns beste øverst og at barn ikke returneres. Denne saken er et ekstremt og tragisk eksempel på at det ikke fungerer slik, sier han.
– Bør UNE snu før det går så langt som en rettssak?
– Uten at jeg kan hele innholdet i saken er inntrykket mitt at en helt klart bør legge vekt på både barns beste og det humanitære i denne saken, sier han.
Ser bort fra menneskene
– Det overlegen på UNN uttaler i denne saken er veldig sterkt. Det vil være et utrolig signal Norge sender ut i verden om seg sjøl i forhold til status om menneskerettigheter og hvilken status mennesker har om dette vedtaket opprettholdes, sier Fylkesnes.
– Vi ønsker en mer human asylpolitikk. Det som ligger bak er jo at har en innvandrerpolitikk med et innvandrerregulerende perspektiv og ser bort fra menneskenes situasjon. En innvandringspolitikk uten mennesker, avslutter han.
– Vi kan ikke sende dem ut
Om vedtaket om utkastelse: – Vi har mista litt av kontakten til det vi kaller nestekjærlighet, sier daglig leder Tommy Myklebust ved Frivilligsentralen på Finnsnes.
Myklebust uttaler seg ut fra at han kjenner godt til saken. Spesielt kjenner han far i familien, Majeed Hasan Abdullah. Han er ofte innom sentralen.
– En tankevekker
– Jeg tenker slik at om vi sender ut en familie med så stort hjelpebehov skal i hvert fall det norske folk få vite om det. Det skal ikke gå upåakta hen, sier Myklebust til Folkebladet.
– Majeed har kommet hit på ulike aktiviteter og på vår sosiale arena. Jeg må si at jeg beundrer den mannen. Hjelpebehovet kom ikke direkte fra han. Han er takknemlig for det han har i livet til tross for de belastningene han har hatt. Han stiller seg ikke opp på torget og roper at han har det dårlig. Han er bare takknemlig. Det er en tankevekker i vårt rike land og hva vi kan finne på å klage over. Han er ikke annet enn et forbilde, sier Myklebust.
Et kaldere samfunn
– Hva tenker du om denne saken?
– Jeg tenker at vi har mista litt av kontakten til det vi kaller nestekjærlighet, det som vi så ofte uttrykker at vi er opptatt av i verden, svarer Myklebust.
– Er det et resultat av at vi har fått et kaldere samfunn i Norge?
– Ja, det opplever jeg. Om jeg skal være helt ærlig ser vi også på sentralen at vi har flere som opplever negative holdninger og fordommer. Dessverre må vi erkjenne at det er viktigere enn noen gang å ivareta og lytte til andre mennesker. Og det er viktig å være der for disse menneskene, svarer Myklebust.
Får mye tilbake
– Ut fra et personlig ståsted tenker jeg slik at om jeg skyver vekk eller distanserer meg fra et annet menneske får jeg det ganske ondt i meg selv. Om nasjonen viser et slikt sykdomstegn ved å skyve vekk medmennesker så er det noe vi må jobbe med. Jeg tror egentlig ikke vi har det så godt selv om vi ikke kan åpne opp for disse menneskene, sier han.
– Jeg er opptatt av at det vi gir av godhet til de menneskene som kommer hit til senteret får vi 10 ganger tilbake. I en fellesskapstankegang er jo Norge en del av verden. Det vi gjør mot disse menneskene gjør vi mot oss selv. Jeg tror det må komme en mer helhetlig forståelse av hvem vi er i disse sammenhengene. Vi ser også den polariseringen som skjer i Europa. Vi distanserer oss, splitter og lager murer istedenfor å åpne hjertene våre, sier han.
Kan ikke sende dem ut
– I forhold til denne familien mener jeg det ikke er noen annen vei som nasjon enn å vise at vi er opptatt av fellesskapet. Vi kan ikke sende disse menneskene ut. Hva slags signaleffekt vil det få ute i verden om de sendes ut? Jeg håper noen tar tak i dette slik at det blir et nytt vedtak i saken. Vi skal gjøre så godt vi kan, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å være der for Majeed og familien, avslutter Myklebust.