[Rett på sak]

– Hvordan føles det å bli ridder, Ragnar Olsen?

– Og hva fant du ut?

– Jeg googla litt og fant at det var folk som jeg kjente som også var blitt utnevnt til riddere av 1. klasse, ja til og med folk som jeg hadde jobba sammen med. For eksempel Henning Sommero. Vi skrev en opera om den venetianske adelsmannen Querini, som forliste med sitt skip i 1432 og havna på Røst sammen med de som overlevde. På Røst ble de tatt så bra hånd om av folket som bodde der at de omtalte det som om de hadde havna i paradisets første avdeling. De bodde på Røst til de fikk følge med en jekt som skulle til Bergen. Slik kom de seg hjem.

– Og hvor fikk dere den historien fra?

– Hvor ble den satt opp?

– Den ble satt opp på Røst av lokale krefter, men med profesjonelle operasangere i hovedrollene og med Bodø symfionetta som musikere.

– Hva er egentlig en libretto?

– Det er rett og slett et manus til en opera, det er sangtekster og replikker.

– Ble du beroliget da du fant Sommero på lista?

– Ja, det ble jeg og jeg ble enda roligere da jeg også fant Helge Jordal.

– Hvem var det som forslo deg til St Olav?

– Etter det jeg er blitt fortalt var det Hålogaland teater med flere som stod bak forslaget

– Mange forbinder deg bare med Boknakaran?

– Ja, de har vært en viktig del av livet mitt. Vi har holdt sammen i 25 år og det er uendelig trist at Jan Arvid Johansen gikk bort for noen dager siden.

– Men det er vel teaterverdenen som har hatt hovedplassen hos deg?

– Ja, den har tatt mest plass. Jeg har jobba med teatertekster og da mest ved Hålogaland teater siden 1977. Da fikk jeg mitt første oppdrag hos dem. De skulle sette opp Krittringen av Bertolt Brecht, og de trengte en som kunne gjendikte sangtekstene til det stykket. Da var det flere på teateret som kjente til meg som visesanger, og at jeg skrev egne viser. Derfor ble jeg kontakta.

– Og så gikk det slag i slag?

– Da var det gjort. Jeg hadde begynt på studiet nordisk grunnfag på universitetet i Tromsø, men det ble til at jeg avbrøt studiene og ble på teateret. Jeg har bestandig vært interessert i historie, og jeg hadde fra før mellomfag i historie og filosofi. Så planen var at med det grunnfaget så kunne jeg gå videre med historie hovedfag.

– Tilbake til teateret, hva var ditt neste oppdrag?

– Det som skjedde etter at jeg hadde jobba med Krittringen var at jeg ble tilbudt et toårig engasjement, en slags lærlingstilling. Teateret hadde fått midler til å knytte til seg en nordnorsk forfatter som var interessert i teater og hovedprosjektet var å være med å skrive et nytt teaterstykke basert på Alta-aksjonen. Stykket ble ferdig og det het ”Nullpunktet”.

– Og det ble oppført?

– Det var vel ikke verdens største dramatikk, men i stykket var det mange sanger som levde videre. Den mest kjente er vel Samiid Ædnan. Sverre Kjelsberg sang den på Melodi Grand Prix det året og den vant den norske finalen og ble en skikkelig hit.

– Hvor mange teateroppsetninger har du vært med på?

– Det har blitt over 60 oversettelser og en 20-30 verker for scenen som jeg har skrevet selv. Når det gjelder oversettelsene så er det både oversettelse fra et fremmedspråk og fra bokmål til nordnorsk, for eksempel Villanden og Gjengangere av Ibsen. Nylig hadde Hålogaland teater premiere på Sønnen av Jon Fosse, som jeg har oversatt fra nynorsk til senjadialekt.

– Hva med Boknakaran?

– Vi starta opp vinteren 1992 og har holdt det gående helt til nå. Siste opptreden var i september, da hadde vi en av våre sjeldne turneer sør i landet. Siste sted var Drøbak.

– Du har fått en del priser før?

– Det har blitt noen. Den siste var Musikkteaterforums ærespris som jeg fikk i vår. Før den Edward-prisen, LOs kunstnerpris, SAS kulturstipend, Tromsø kommunes kulturpris, Norsk Teaterforums oversetter pris, Blix-prisen og Prøysen-prisen. Av og til lurer jeg på om jeg er blitt overprisa!

– Hvem er du?

– Født i Tromsø, vokste opp på Finnsnes og dro tilbake til Tromsø da jeg var 27. Etter grunnskolen, Finnsnes gymnas, så to mellomfag. Jeg jobba fast en periode i Folkebladet, i tillegg til en del feriejobbing. Da jeg flytta til Tromsø ble jeg sjanghaia av Hålogaland teater og resten har vi snakka om.

– Hobbyer?

– Jeg har tegna en del.