– Jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten den hjelpen vi har fått, sier Lulu Fajardo.

For helt siden hun og familien var involvert i en dramatisk frontkollisjon for snart tre uker siden, har både Fajardo og samboeren Stig Gårseth vært hemmet av skadene de fikk. Begge to ble rammet av brudd i beina, og er derfor avhengige av krykker og rullestol. Parets to sønner kom heldigvis uskadd fra ulykka foruten noen blåmerker.

Strømmen av hilsninger og blomster har også vært formidabel. Blomsterstrømmen var på et tidspunkt såpass heftig at eldstesønnen i huset ba mora legge ut på Facebook at de ikke ville ha flere blomster – det var nemlig ingen ledige vaser å oppdrive.

– Nå har det roet seg litt, men på et tidspunkt var det nesten som et drivhus her, fleiper Gårseth.

Hjelp på ulykkesstedet

Ulykka skjedde på ei rett strekning, fire-fem kilometer nord for Hatteng i Storfjord. Sammenstøtet mellom finnsnesfamiliens bil og en annen personbil var voldsomt. Allerede på ulykkesstedet opplevde samboerparet en enorm hjelpervilje.

Hun husker spesielt tre godt voksne damer som bistod familien rett etter ulykka.

– Hun ene hjalp meg med foten min. Hun hentet en koffert, gud vet hvorfra, for å få løftet foten min. Ei annen snakket med guttene og roet dem ned. Det var veldig godt å få slik en fin hjelp, understreker Fajardo.

Takker venninnen

Familien på fire ble sendt til sykehuset i Tromsø med helikopter, Fajardo og sønnene i ett og Gårseth i ett. Med i det ene helikopteret var Fajardos venninne, Inger Elise Nordli.

– På sykehuset ble vi spredt, men Inger fulgte med og tok vare på guttene. Uten henne vet jeg ikke hva vi skulle ha gjort, understreker Fajardo.

- Bare positivt

– For øvrig har vi bare positive ting å si om barneavdelinga, der ble guttene tatt utrolig godt vare på. Avdelinga var også veldig flinke til å oppdatere oss foreldre om guttenes tilstand, roser Fajardo.

Familien opplever også at de er blitt godt ivaretatt med hensyn til bearbeiding av den traumatiske hendelsen de opplevde. Spesielt med tanke på at paret i den andre bilen omkom i ulykka. Allerede på sykehuset gjennomgikk samtlige familiemedlemmer samtaler med hjelpepersonell.

– Også her hjemme opplevde vi at et stort hjelpeapparat var satt i sving. Kriseteamet tok kontakt allerede dagen etter at vi kom hjem fra sykehuset, opplyser Fajardo.

De to sønnene i familien var tilbake på skolen kun kort tid etetr ulykka. Fajardo og Gårseth er begge sykmeldte, men de håper begge å være på føttene igjen om ikke altfor mange uker.

– Det går bra med oss, men vi er jo ikke helt vant til å bare sitte i ro, ler Fajardo.

– Det er jo også litt tungt å være avhengig av andre og det å møtte spørre om hjelp. Jeg er i utgangspunktet ikke vant til å gjøre det, men nå er vi på en måte tvunget til det, og responsen hittil har vært bare positiv – det er godt å oppleve.