Fylkesrådet i Troms sa tirsdag ja til søknaden fra de to selskapene om lokalitet i Durmålsvika.
Wilsgård Fiskeoppdrett og Nor Seafood har selv har argumentert med at lokaliteten er viktig for å kunne sikre råstoff og helårsdrift ved slakteriet i Torsken, som er en viktig arbeidsplass.
Selskapene har også understreket at Durmålsvika vil være viktig for å kunne drive forsvarlig med hensyn til smittevern og lusebekjempelse.
Sonebrakklegging
I dag har selskapene seks lokaliteter fordelt på tre fjordsystem.
– Ny kunnskap tilsier sonebrakklegging av hele fjordsystemet — ikke bare den enkelte lokalitet — for å fjerne luselarvene helt, skriver de i søknaden.
Fylkesrådet har da også lagt vekt på at tillatelse på lokalitet Durmålsvika opplagt vil bedre lokalitetsstrukturen for selskapene og gjøre det lettere å drive sonedrift.
Fylkesrådet har også sett hen til at Nor Seafood og Wilsgård Fiskeoppdrett har underskudd på lokaliteter målt opp mot hva selskapene har lov til å produsere av biomasse.
Selv med syv lokaliteter (Wilsgård) og seks lokaliteter (Nor Sefaood) vil selskapene ligge under gjennomsnittet for Troms på dette området.
Ingen merknader
Durmålsvika ble klarert til akvakulturformål i kystsoneplanen for Lenvik i september 2015. En innsigelse fra fylkesmannen, som mente hensynet til ville bestander av anadrome laksefisk måtte veie tyngst, førte til at saka gikk til mekling. Meklinga førte ikke fram, og i september 2016 godkjente departementet Durmålsvika for akvakultur.
På grunn av at innsigelsen i forrige runde ble satt til side, har ikke fylkesmannens miljøvernavdeling hatt vesentlige merknader til søknaden i denne runden.
For å ivareta hensynet til anadrome laksefisk i området har Wilsgård Fiskeoppdrett og Nor Seafood anført at de vil bruke permaskjørt for å hindre lus i å komme inn i merdene, de vil bruke rensefisk (rognkjeks), stor smolt og drive «grønt». Risikoen for rømming skal reduseres ved å bruke sertifiserte anlegg, ha løpende dykkerkontroll av not og økende bruk av steril fisk, for å nevne noe.