– Når det ikke fungerer på skolen, fungerer det heller ikke sosialt – da faller man helt ut av alt, påpeker Monica Agovic-Nordaas, fungerende enhetsleder for Silsand ungdomssenter.

Statistikken for barnevernsbarn er ofte dyster når det er snakk om skole. For eksempel fullfører under 40 prosent av barn med hjelp fra barnevernet videregående opplæring innen fem-seks år, mot 80 prosent i befolkninga for øvrig.

En ydmyk holdning

– Når det er snakk om barnevernsbarn er det derfor alfa og omega med samarbeid mellom hjelpeinstansene, med jevnlig dialog og tilpasning underveis, understreker Agovic-Nordaas.

Fra Silsand ungdomssenter, PPT og Finnsnes ungdomsskole mener man å ha funnet en oppskrift som fungerer.

– Vi er veldig fornøyde med måten våre ungdommer møtes av hjelpeapparatet. Samarbeidet med ungdomsskolen og PPT har, sett fra vår side, alltid vært prima vare. Det har aldri føltes vanskelig med kommunikasjon, og vi har aldri opplevd at ungdommene ikke får de tildelingene og tilpasningene de har behov for, roser Agovic-Nordaas.

Hermod Hansen, som er rådgiver for den fylkeskommunale PP-tjenesten, mener det handler om at ungdommene møtes med en ydmyk holdning.

– Man må anerkjenne at ungdommene har et bakteppe. De har en «bagasje» med seg, er gjerne institusjonaliserte og i opposisjon til system og hjelpeapparat, noe som gjør det vanskelig å komme i posisjon til å få ungdommene til å reflektere over hva de vil med livene sine, forklarer Hansen.

I slike situasjoner, når «malen» for opplæring ikke fungerer, er det ikke alltid lett å skulle ivareta barnevernsbarnas opplæringsbehov.

– Da må man tenke utafor boksen, og finne ut hva som har ført til at det har oppstått en barriere for ungdommene. Hva som gjør at de ikke klarer skolen, forklarer Hansen.

Viktig miljøteam

Ved Silsand ungdomssenter har de mange eksempler på at det har fungert å tenke utafor boksen.

– For eksempel hadde vi en ungdom som hadde over 70 prosent fravær da han kom til oss, mens da han gikk ut av Finnsnes ungdomsskole hadde han over 90 prosent deltakelse. Det er ett enkelttilfelle, men vi har hatt mange sånne som har falt utafor skolen, men som med tiltak har kommet seg inn igjen, sier Ståle Larsen, konstituert avdelingsleder ved undgomssenteret.

– Hva er suksessfaktoren?

– Suksessfaktor nummer én er at vi fra barnevernstjenesten er lettet fra taushetsplikten slik at vi får lov til å lufte ungdommenes utfordringer med skolen og hjelpeapparat. Det gjør at vi kan snakke om ting som påvirker skolehverdagen. Tett og kontunuerlig dialog er en annen suksessfaktor, mener Agoviv-Nordaas.

Milljøteamet ved Finnsnes ungdomsskole er en annen positiv faktor det pekes på.

– Det har vært mye kritikk mot den nye ungdomsskolen, blant annet mener noen at den er for stor. Det må imidlertid påpekes at det gir muligheter med en så stor skole, blant annet miljøteamet som i dag er på plass. Et slikt miljøteam gir anledning til tilrettelegging, påpeker Ståle Larsen.

Rektor ved Finnsnes ungdomsskole, Geir Indahl, er enig.

– Miljøteamet med de ressursene vi har der er ekstremt viktig og nyttig for oss. Der har vi rom og kompetanse for å legge til rette for trygghet og relasjoner for ungdommene. Uten trygghet og relasjoner er det vanskelig å drive opplæring, poengterer Indahl.

Det at ungdomsskolen nå har fått helsesøster stedsplassert på skolen tre dager i uka er et annet positivt moment rektoren vil fremheve.