Begge håper og tror, men er skeptiske til om landmaktutredningen som forsvarsministeren legger fram fredag i neste uke, inneholder mer enn statusrapporten som kom i sommer.
– Jeg tror at landmaktutredningen vil ligne på statusrapporten som kom i sommer. Men jeg tror den vil gi klarere beskjed om investeringer i blant annet artilleri og stridsvogner. Men fortsatt er utredningen laget på trange rammer fra langtidsplanen for Forsvaret, sier Toralf Heimdal.
Ordførerkollega Nils Foshaug er enig.
– Jeg tipper at utredningen er ganske lik statusrapporten. Jeg håper at utredningen tar signalene om en økning av forsvarsbudsjettet til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP, jour. anm.), men jeg tror ikke de gjør det. Skal regjeringen gå ut over statusrapporten eller legge inn andre satsinger, må det legges mer penger i potten. Vi får se hva som blir lagt fram, sier Foshaug.
- Uaktuelt å svekke beredskapen i nord - les saken her.
Kommer an på viljen
Heimdal tror det kan komme mer penger til landmakten hvis viljen er til stede.
– Det kommer an på regjeringen og samarbeidspartiene. Landmaktutredningen peker fram mot 2024, og regjeringen er nødt til å erkjenne at de har en forpliktelse overfor Nato på å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP, sier han.
Hæren først
Heimdal mener det viktigste med denne utredningen er at Hæren får sin del av kaka først.
– Landmakutredningen og Hæren må få sin del av kaka først. Det må ikke bli slik at pengene går til flere ubåter og til å dekke overskridelsene på luftsiden. Hæren har et kollosalt etterslep, og det er bare halvparten av investeringene som er realisert av artilleri og stridsvogner, sier Heimdal.
Han mener overskridelsene på Ørland og de som eventuelt måtte komme etter flyttingen av overvåkingsflyene fra Andøya til Evenes kan ramme hele forsvarssektoren.
– Dette er ting som gjør at det henger igjen mange prosjekter for Hæren i Indre Troms, sier Heimdal.