Med hovedbase ved lensmannskontoret i Salangen har den over 19 år gamle drapssaken fått fullt fokus.

Ni etterforskere på saken

Lensmann og etterforskningsleder Hans Roar Rasmussen gir Folkebladet et innblikk i etterforskningsarbeidet.

Stiller opp for å bidra

En av dem Rasmussen er svært godt fornøyd med å ha med i teamet er Helge Solvang. Han er pensjonist og har bakgrunn med etterretning og analyse som hovedområde i Midtre- Hålogaland politidistrikt. Det er ikke første gang han stiller opp i denne saken.

Rasmussen har arbeidet med den uløste drapssaken siden første dag.

– Hva slags forhold har du til saken etter så mange år?

– Alle tjenestemenn som blir berørt og knyttet til en slik sak i lokalsamfunnet vil vel aldri kunne gi slipp på den. Jeg må innrømme at når vi er inne i denne prosessen er den der hele tiden. Det er vel slik de fleste politifolk er skrudd sammen. Å løse denne saken er helt klart det viktigste for meg før jeg går av, sier Rasmussen.

– Når går du av?

– Jeg har trua med å si at jeg sitter til jeg er 80 år, men jeg tror ikke politiledelsen ønsker å ha meg så lenge, ler Rasmussen.

– Et skikkelig dypdykk

At Salangen lensmannskontor har blitt en del av Troms politidistrikt har gitt et helt annet fokus på den uløste saken.

– Jeg er veldig glad for at det skjer. Det er både riktig og viktig. Og det er veldig dyktige folk som er satt inn. Det er et signal om at politidistriktet ser kjempealvorlig på saken og har et ønske om at vi skal komme i mål. Det primære her er at vi gjennom denne ressursbruken får anledning til å ta et skikkelig dypdykk i etterforskningsmaterialet. Nå må vi gjøre absolutt alt for å komme i mål, svarer Rasmussen.

– Har du tro på at dere kommer i mål?

– Ja, det ville være banalt om jeg ikke hadde tro på en løsning. Da kunne jeg ikke gjøre en god nok jobb. Mitt fokus er at nå skal vi jaggu gå inn med full tyngde og gjøre en best mulig jobb. Vi må ha troa, men samtidig må vi selvfølgelig også ha en god del realisme i oss. Jeg vurderer det slik at mulighetene nå i høyeste grad er til stede, men vi vet ikke før vi sitter med fasiten, svarer han.

Tre hovedretninger

– Det ligger utrolige mengder håndskrevet materiale som etter rundspørringer og tips vi gjennomgår og digitaliseres. Digitaliseringen gjør at vi kan kjøre dataprogrammer og sette ulike ting i en kontekst og sammenheng samt identifisere. Dette et enormt fremskritt og et enormt godt hjelpemiddel for å kaste lys over denne saken, sier han.

Ønsker å vurdere DNA-materiale

– Dette arbeidet vil også synliggjøre etterforskningen og mulighetene fremover om vi ikke skulle komme i mål. Det blir langt enklere å ta opp saken igjen med en digitalisert versjon. Vi har nå kommet litt over halvveis med rundspørringene. Det er to mann som er engasjert i dette prosjektet. Det er en enorm jobb, sier han.

– Når det gjelder det kriminaltekniske vet vi at forskning innen DNA har endra seg enormt siden 1998. Der må vi være tett på og vite hva den forskningen eventuelt kan bidra med i vår sak. Derfor har vi nå en dialog med det rettsmedisinske fagmiljøet, sier han.

– Hva slags DNA-materiale har dere utover det som ble ødelagt?

– Det er et konkret spørsmål om materiale i saken som jeg ikke ønsker å uttale meg om. Det jeg kan si er at vi har materiale vi ønsker å få vurdert. Men alt vi har av kriminaltekniske spor vil bli sett på med kraftig lupe, sier han.

Søker informasjon

– Hvor lenge skal det settes inn så store ressurser i saken?

– I utgangspunktet har vi satt ut året, men det er ikke fastsatt et endelig sluttpunkt. Behovet vil nok være gjenstand for ei vurdering ved slutten av året, sier han.

– Vi fortsetter med å tilrettelegge og søke etter all mulig relevant informasjon i det sporet. Dette for å bygge opp en bredest mulig plattform for å kunne iverksette taktiske og eventuelt tekniske etterforskningskritt. Vi er ikke nå på et stadie der vi gjør konkrete etterforskningskritt som for eksempel avhør, avslutter Rasmussen.

Bruker nødvendig ressurser

Politimester Ole B. Sæverud er klar på at de aldri legger bort en drapssak.

– Vi sløser ikke, men bruker det som er nødvendig av ressurser. Vi legger aldri bort en drapssak. Men samtidig må en ha et realistisk forhold til mulighetene for oppklaring for en sak som skjedde for så lenge siden, sier Sæverud.

Sæverud knytter organiseringen av denne saken til prosessen rundt politireformen.

– Vi prøver å bygge opp solide geografiske enheter som kan gjøre mye selv i tillegg til fellesfunksjoner med spesiell kompetanse. Jeg mener organiseringen av denne drapssaken er et godt bilde av visjonen og tenkningen i reformen, sier Sæverud.