Andersen mener aksjonærene ikke fikk den informasjonen de hadde krav på da de forsøke å berge vindusprodusenten i Solli på Senja. Hun mener styret og aksjonærene ikke fikk nødvendig regnskapsoppdatering fra daglig leder og styreleder Jan Fredrik Jenssen, og at han nektet å imøtekomme krav om styremøter. Ifølge Andersen skal han bedt styret om å underskrive styreprotokoller fra møter som ikke fant sted.

Tapte alt

Gjennom konkursen i Nicopan tapte aksjonærene og alle kreditorene, som Tranøy kommune, sine investeringer. Kommunen som ledes av Jenssen etterga rett før konkursen 400.000 kroner i lån mot en aksjepost selskapet, uten at det kom frem i saksdokumentene at Sparebankenen Nord-Norge krevde minst fire millioner kroner for at Nicopan skulle være berga.

I tillegg gikk Arja Eiendom, som eide produksjonsbygget til Nicopan, med i dragsuget til Nicopan. Andersen mener Jenssen sørga for at Arja gikk konkurs ved å tegne en husleiekontrakt bak ryggen deres, som ikke var økonomisk bærekraftig for selskapet. Jenssen var styreleder i Arja da kontrakten ble signert.

Nyetablering

Jenssen står forøvrig bak etableringa av Nicopan Nord AS. I det nye selskapet sitter Jenssen med en aksjemajoritet på 50,25 prosent, sammenligna med de 25 prosentene han satt med i gamle Nicopan. Dokumentene Folkebladet har fått tilgang på kommer fra tidligere styremedlem i Nicopan og Arja Eiendom, Gøril Andersen.

Glorie

Andersen hadde belaga seg på å legge saken død sammen Arja og Nicopan. Men da Jenssen i en artikkel i Folkebladet forklarte at nyetableringa Nicopan Nord gikk med 2,2 millioner kroner i pluss i sitt første halvår, grunnet vellykka endringer i driftsmåte, reagerte Andersen.

– Omlegginga til spesialprodukter, som Jenssen sier var årsaken til at Nicopan Nord gikk med overskudd, er ikke hans egen. Denne strategiplanen lanserte jeg under et styremøte sommeren 2015, påfulgt av arbeidsmøte med utarbeiding av strategiplan høsten 2015. Når han nå står frem i avisa med glorie over hodet, og presenterer seg selv som en redningsmann, klarer jeg ikke å holde stilt lengre. En slik mann er ikke verdig tilliten han har fått gjennom sine offentlige verv og som bedriftsleder. Jenssen har holdt tilbake informasjon, snakket usant og snytt oss som satt i styret, og investeringene som er gjort er erstatta med gjeld, sier Andersen.

Risiko

Gøril Andersen, Arvid Eilertsen, Roger Konradsen og Jan Fredrik Jenssen eide en fjerdedel av Nicopan-aksjene hver.

– Det er klart at man påtar seg risiko når man investerer i et selskap, men bedriften kunne helt klart vært berga, dersom Jenssen ikke tilbakeholdt informasjon. Denne muligheten ødela Jenssen. Jeg har arva andelen etter min far, og har ikke tapt penger sånn sett, men alle aksjonærene har gjort investeringer oppover årene, som de selvsagt håpa skulle gi avkastning til slutt, sier hun.

Allmektig

Andersen kom inn i styret i Nicopan i januar 2015. Hun overtok plassen etter sin far, Alf Einar Andersen, som døde brått i november 2014. Jenssen ble valgt inn som styreleder etter avdøde Alf Einar Andersen. Jenssen var allerede daglig leder for vindusprodusenten.

– Selv om det ikke var en ideell situasjon, var Jenssen det eneste naturlige valget til vervet, da Arvid ikke hadde mulighet til å være styreleder. Det var ufornuftig at jeg skulle gå inn som styreleder siden jeg ikke kjente bransjen. Samtidig uttrykte jeg ønske om å gå inn som styreleder når jeg fikk mer bransjeinnsikt. Jensen var ydmyk for at posisjonen som styreleder var midlertidig, og han var veldig tydelig på at styrets flertall skulle avgjøre spørsmål, forteller Andersen.

Slet økonomisk

Sommeren 2015, ett år før konkursen, var det klart at Nicopan hadde tapt egenkapitalen og slet med økonomien. For å tilfredsstille banken måtte de stake om kursen. Under et styremøte i juni skisserte styret planer om å satse på spesialprodukter og å gjøre prisjusteringer, for å øke lønnsomheten i et hardt pressa vindusmarked. Tiltaksplanen skulle så sendes over til Sparebanken Nord-Norge, hvor Nicopan hadde lånene.

– I september henvendte banken seg til oss for å få en tiltaksplan. Først da ble vi gjort oppmerksom på at de gjentatte ganger hadde forsøkt å komme i kontakt med Jenssen for å få tak i tiltaksplanen, sier hun, og skyter inn at styret fikk bekrefta at banken først var informert 22. oktober.

Lyst bilde

Ut over høsten bygger styret videre på grovskissa fra styremøtet i juni, for til å utarbeide en forretningsplan. I desember tegner Jenssen et lyst bilde av fremtida til Nicopan, og at tiltakene fra forretningsplanen ser ut til å få en positiv effekt. I ettertid viste å være en sannhet med modifikasjoner.

«Ut fra din mail 22. desember 2015, tegnes gode utsikter, og det er derfor svært beklagelig at styret ikke er informert slik at vi kunne agere løsningsorientert i tråd med tidsfrister», skriver Andersen i en mail datert til 29. mai.

Denne mailen viser til at 2015 ga et underskudd på 1,2 millioner kroner. Dette forverra situasjonen fra året før, hvor egenkapitalen allerede var gått tapt, på grunn av et underskudd på 2,2 millioner kroner.

Jenssen ble for øvrig valgt som ordfører i Tranøy kommune i september 2015. Til styret informerer han om at ordførerjobben ikke er så stor, og at han kan fortsette begge stedene.

Stillhet

Etter mailen fra 22. desember skal det ifølge Andersen blitt tyst fra Jenssen. I første kvartal av 2016 skal styret ha gjort gjentatte forsøk å nå Jenssen per telefon, SMS og mail, for å få i stand et styremøte.

– En ting er at han ikke svarte på henvendelsene våre, det er også underlig at han ikke innkalte til styremøte på eget initiativ, med den informasjonen han hadde, sier hun, og viser til underskuddet på 1,2 millioner kroner.

Ifølge aksjeloven skal daglig leder minst hver fjerde måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

I ettertid skulle det vise seg at det var godt med aktivitet i kulissene, mens styret møtte stillhet fra Jenssens side. 3. mai står Andersen og Eilertsen som kopi i en e-post fra Jenssen til advokaten Anders Folkman. Lagt med i mailen var et referat fra et møte med Sparebanken Nord-Norge fra 3. mars, to måneder tidligere. I møtet med banken kom det frem at Nicopan hadde 1,5 millioner kroner i negativ egenkapital, og de måtte øke egenkapitalen med minimum fire millioner kroner for å gjøre banken fornøyd.

«Det må gjøres tiltak for å komme over kneika. Hvis man ikke lykkes med dette, er oppbudsbegjæring eneste utvei», står det i referatet fra Jenssens møte med Sparebank1 Nord-Norge.

Frivillig akkord

Banken tilrådet en løsning med frivillig akkord, som vil si reforhandling og nedskriving av bedriftens gjeld til kreditorene. Å styrke aksjekapitalen slik at egenkapitalen havna på 0, mente banken ikke var nok, da bedriften burde ha en egenkapitalandel på minst 20 prosent. Banken satte 30. april som frist for å utarbeide et løsningsforslag. Først fire dager etter fristen banken satte, skal styret fått vite om dette gjennom referatet i vedlegget i mailen til Folkman.

– Her forsterkes og bekreftes den gryende mistanken om at Jenssen bevisst holdt tilbake informasjon til styret. I ettertid fremstår det som helt klart at Jenssen ønska å profittere på konkursen, hevder Andersen.

Ubehandla

Ifølge Andersen skal Jenssen ha jobbet med å lette gjelda uten å informere styret. I en lukka sak 26. april 2016 vedtok kommunestyret i Tranøy kommune å ettergi en gjeld på 400.000 kroner Nicopan hadde til kommunen, mot en aksjeandel og plass styret. Saksdokumentene er unntatt offentligheten under paragraf 13 i offentlighetsloven, som tillater å unnta saker med konkurransemessig betydning. Tranøy kommune ga innsyn i dokumentene etter Folkebladet søkte innsyn i alle dokumenter knytta til Nicopan AS i tidsperioden 2015/16.

– Kommunestyret sa at vedtaket ikke skulle unntas offentligheten, understreker kommunestyrerepresentant Knut Johnsen (Tranøy folkeliste) overfor Folkebladet.

Over kneika

Saksdokumentene viser at Tranøy ga et lån i mai 2011, for at Nicopan skulle komme over ”kneika”. Opprinnelig skulle lånet betales tilbake et drøyt år etter, men Nicopans økonomi gjorde at tilbakebetalinga ble utsatt.

I søknadsbrevet fra Nicopan fra våren 2016 kom det frem at de befant seg i en situasjon hvor hardt prispress fra utlandet gjorde at de hadde tapt egenkapitalen. Samtidig stod det at de jobba med å få de siste brikkene på plass for å snu trenden, og at store ordre og en positiv prisutvikling gjorde at de var optimistiske for fremtida. To måneder senere var Nicopan konkurs. Saksfremlegget kommunestyret fikk hadde et vedlagt regnskap, som viste at det foreløpige resultatet hadde ca. 1,2 millioner i underskudd og at egenkapitalen var på nesten 1,6 millioner kroner i minus.

– Med utgangspunkt i at aksjekapitalen er brukt opp, er Nicopan teknisk sett konkurs, og styret kunne ha gått til Skifteretten og begjært oppbud. Imidlertid har styret sett på muligheten for å sikre fortsatt drift, står det i saksutredninga som ble presentert for kommunestyret.

Retta emisjon

Videre sto det også at styret hadde vedtatt å gjennomføre en nedskriving av aksjekapitalen til 0 kroner, og gjennomføre en retta emisjon mot eksisterende og nye aksjonærer, et arbeid Nicopan var godt i gang med. Dette sammen med øvrig aksjekapital skulle ifølge saksutredninga bringe egenkalen opp til 25 prosent av totalkapitalen. En emisjon vil si nytegning av aksjer ved at nye aksjonærer får kjøpe seg inn i selskapet.

– Det var ikke gjennomført noen styremøter som hadde tatt opp noen emisjon, sier Andersen, og understreker at en emisjon skal tas opp i en generalforsamling etter aksjeloven, noe som ikke var gjennomført.

Det kom ikke frem i saksdokumentene at Sparebanken Nord-Norge skisserte et behov for minst fire millioner i innskutt egenkapital, ifølge kommunestyrerepresentant Knut Johnsen. Johnsen sier kommunestyret fikk opplyst at Nicopan trengte å tegne 1,2 millioner kroner i ny aksjekapital, og at vindusprodusenten ville være berga om de fikk 400.000 kroner hos kommunen, og 800.000 kroner fra andre kreditorer.

Gunner Torgersen (Ap) sier at de visste det stod dårlig til og at pengene derfor sannsynligvis var tapt. Saka ble vurdert dithen at det var bedre for Nicopan at lånet ble omgjort til en aksjepost enn et udekka lån. Hvorvidt det kom frem at Nicopan trengte fire millioner kroner kan han ikke huske.

Gjemt

Jenssen, som da var ordfører i Tranøy kommune, skrev ikke under på Nicopans søknad til kommunen. Søknadsbrevet ble undertegna av en person som refererte til seg selv om fungerende daglig leder.

– Søknaden som ble sendt Tranøy kommune viste vi ingenting om, da ville vi ha reagert på feilaktig avsender og signatur. Så vidt meg bekjent har vedkommende som signerte som fungerende daglig leder, aldri har vært fungerende daglig leder i Nicopan. Å sette en fungerende daglig leder skal etter aksjeloven styrebehandles, og Jenssen har aldri tatt dette opp som styresak, sier Andersen.

Fare for oppbud

Først etter at styret fikk oversendt dokumentene fra Jenssens møte med banken 3. mai, innser de hvor ille det står til. Dette bildet forsterkes etter et telefonstyremøte med revisor 6. mai. Først her skal styret fått vite om det foreløpige underskuddet fra 2015 på 1.199.011 kroner, og at det er fare for at de må gå til oppbud. Dette var etter kommunestyret fikk informasjonen.

Fire dager senere, 10. mai, kommer en styremøteinnkalling fra Jenssen, hvor møtet skulle avholdes samme dag. Andersen ber per mail om regnskap, ordrereserver, likviditetsbudsjett for 2016 og resultatbudsjett for 2016. Jenssen svarer at de kan snakke om dette på styremøtet. Møtet går uten at det gis noe informasjon til styret på forhånd. Fokus på møtet skal ha vært videre drift, og tillatelse til å bruke advokat Anders Folkman.

– Vi tolka Folkmans mandat til at han skulle bistå i å berge drifta. Ordrereservene var gode, og vi så en bedring i lønnsomheta etter dreininga mot spesialmarkedet. Det så hårfint ut, men styret var klar på at Nicopan kunne berges, sier Andersen.

Ikke liv laga

To dager senere konkluderer Folkman, som i dag er styreleder for Nicopan Nord, at det ikke er liv laga for Nicopan.

«Han (Folkman red. anm.) påpeker at det kun blir marginalt med likviditet til drift selv om vi får en 50% akkord mot både leverandører og bank. Han anbefaler oss å beslutte å gjennomgå en styrt konkurs hvor han bistår oss i prosessen», skriver Jenssen i en mail til styret 12. mai.

Samtidig ber Jenssen styret om fullmakt til å gjennomføre konkursprosessen, da han som mindretallsaksjonær er handlingslammet. Dagen etter ber Andersen om informasjon om hvordan de tenker å gjennomføre prosessen, og hvorfor man har gått bort fra løsninga med frivillig akkord, som styret var blitt enig om.

«Det er vel ikke så mye jeg kan gi av beskrivelse», sier han og understreker at gjeldssituasjonen gjør at det neppe er liv laga for dem, før han fortsetter:

«Det er mye ”rensligere” å la selskapet gå konkurs og deretter forsøke å få kjøpe boet tilbake for en rimelig penge. Men det er uklart om de som evt. ønsker å kjøpe boet vil lykkes. Styrt konkurs er et misvisende ord. Det er ikke mulig å styre en konkurs. Det er som regel banken som til sist blir en joker i spillet», skriver Jenssen, og informerer videre om at en aktuell aksjonær hadde trukket seg fra en emisjon grunnet alvorlig sykdom i nær familie.

Protokollene

15. mai mottar Andersen og resten av styret en mail, hvor Jenssen ber de om å signere styreprotokoller fra 15. februar og 15. mars.

«Jeg sitter uten utfyllende dokumentasjon, og synes derfor det er vanskelig å skrive under på protokoller fra møter som ikke har funnet sted, hvor det står at vi har blitt gitt regnskap vi ikke har sett. Dersom jeg skulle bli stilt spørsmål vedrørende dette i ettertid, er det noe jeg ikke kan stå for, og jeg vil ikke komme i klemme» svarer Andersen i en mail 29. mai.

Motivasjonen for å sende ut protokollforslagene mener Andersen er klar.

– De falske protokollene er et resultat av at Jenssen prøvde å unngå personlig ansvar ved en konkurs, mener hun.

I stedet for å skrive under protokollene fra Jenssen, setter Andersen sammen et protokollforslag fra møtet mellom styret og revisor fra 6. mai. I protokoll drøftes Tranøy kommunes tilbud om å gå inn med 400.000 kroner i aksjekapital, og at Nicopans foreløpige resultat for 2016 viser 200.000 kroner i pluss.

– Protokollen fra 6. mai ble presentert for Arvid Eilertsen, før den ble sendt til Jan Fredrik Jenssen. Utkastet mitt ble heller ikke signert, da Jenssen aldri svarte på mailen med protokollforslaget, sier Andersen.

Konkursen

Nicopan lyktes ikke med å få inn nye aksjonærer eller styrke egenkapitalen. 26. juni begjærer de Nicopan konkurs, og tingretten overtar konkursboet. 5. juli stiftes Nicopan Nord. Jenssen har her aksjemajoritet og Folkman går inn som styreleder.

Med seg i dragsuget til Nicopan gikk eiendomsselskapet Arja. Aksjonærene mener en leiekontrakt Jenssen skrev med nystifta Nicopan Nord ble spikeren i kista for dette selskapet.

8. juni informerte Jenssen at Folkman anbefalte å slå begge bedriftene konkurs. Andersen ga en uke senere beskjed om at det gikk for fort i svingene, og at hun ønska å få oversikt over økonomien i selskapet. 21. juni purrer hun på dette igjen. Til dette svarer Jenssen at Andersen ikke hadde stilt opp på styremøte for Arja 8. juni.

«Ved møtets start hadde vi ikke hørt noe fra deg til tross for at både jeg og Arvid Eilertsen forsøkte å få tak i deg. Vi konsulterte advokat Folkman og bad om råd for hvordan vi skulle håndtere situasjonen. Vi ble anmodet om å gjennomføre styremøtet i og med at vi var beslutningsdyktig», svarer Jenssen, og informerer om at styret vedtok å også begjære oppbud på Arja.

Ikke enig

Overfor Folkebladet bekrefter Eilertsen at han ikke sa seg enig i eller signerte noen styreprotokoller fra møtet 8. juni.

«Nok en gang er det igjen vendinger i saken, og fortsatt intet skriftlig. Styremøtet 8/6 ble innkalt samme dag, og jeg var beklageligvis på reise. Jeg synes håndteringen med hensyn til involvering av styret har vært beklagelig, hvor all informasjonen har vært muntlig og for sent til at styret kunne agere. Jeg har ved alle anledninger bedt om nødvendige papirer, uten å ha mottatt disse. En slik bevisst underrapportering til styret er ikke akseptabelt når situasjonen er slik du beskriver den, og jeg vil derfor at adv. Folkman underretter styret i sin helhet om prosessen hvor den står nå», svarer Andersen.

Jenssen svarer med at han har følt seg alene i konkursprosessen.

«Jeg har forsøkt å ivareta ansatte og kreditorers interesser på vegne av styret etter beste evne og som tidligere sagt har jeg følt meg svært alene om ansvaret. Nå er jeg sliten og ser frem til en endelig slutt, men forventer å fortsatt stå alene i stormen som vil følge av oppbudsbegjæringen», fortsetter Jenssen i mailen fra 8. juni.

Slutten

23. juni, samme dato som Nicopan ble slått konkurs, informerte Folkman og Jenssen om at det skulle sendes en oppbudsbegjæring for Arja.

– Jeg ante at noe slikt kunne skje, og ringte selv advokaten samme dag. Her ga jeg klar beskjed om at det ikke skulle sendes oppbudsbegjæring på Arja AS, da styret i Arja ennå ikke hadde fattet et slikt vedtak.

Et par timer senere, klokka 18.40, svarte Folkman på mail.

– Dere er nesten pliktige til å melde oppbud med mindre man har en plan B, hvor han la han ved et forslag på en konkursbegjæring for Arja AS.

Andersen sender så inn en tidslinje til bostyrer Kjetil Rege om hvordan tilbakeholdelse av informasjon hadde stoppa styret i Arja fra å reagere. Videre opplyser hun at styret ikke har godkjent eller behandla oppbudsbegjæringa.

Oppbudet ble etter dette stoppa, og Arja får i stand en avtale med Sparebanken Nord-Norge om å videre drift. 11. juli holder Arja Eiendom generalforsamling, hvor Jenssen vrakes som styreleder. Styret begrunner dette med at de vil hindre Jenssen i å gjøre mer skade.

- Alvorlig sak

Roger Konradsen, som var en av fire aksjonærer, velges inn som styreleder. I protokollene fra styremøtene i Arja fra 3. august og 16. august understreker styret vanskeligheten med å stake ut bedriftens kurs, da Jenssen ikke har gitt ut nødvendig informasjon om Arja.

«Gjentatte ganger har jeg gjort henvendelser til deg, pr tlf, pr sms og via sentralbordet til Tranøy kommune, men du besvarer ikke henvendelsene», skriver styret i Arja til Jenssen i en mail 16. august, før styrelederen sender en krass mail til Jenssen:

«En meget alvorlig sak er at du har undertegnet en leieavtale som ikke er bærekraftig for selskapet (Arja Eiendom red. anm.). Dette visste du om, som daglig leder og styreleder i selskapet frem til 17.07.2016. Dette er gjort uten styrebehandling, og kun underskrevet av deg, hvor avtalen skulle underskrives av styreleder og styremedlem i fellesskap. Dette har skjedd til tross for at du visste, eller burde forstått/visst at avtalen var økonomisk uforsvarlig for selskapet», skriver den nye styrelederen, Roger Konradsen i en mail til Jenssen.

Leiekontrakten mellom da nyetablerte Nicopan Nord og Arja, som Folkebladet har fått kopi av, sier at leietiden er ti år med seks måneder skriftlig oppsigelse fra leietaker hvis saklig grunn foreligger. Summen i leie var 40.000 kroner per måned, og forplikta Nicopan Nord til å dekke vedlikehold, strøm og vann. Under styremøtet i Arja 20. august skisserer styret i Arja at de trenger en leiesum på minimum 60.000 kroner, for å ivareta det 2.200 kvadratmeter store bygget. 60.000 kroner er leiesummen Nicopan betalte. Avtalen, som for øvrig er datert til 05.07.2015, nærmest et år før konkursen i Nicopan, er signert av Jenssen og den andre aksjonæren i Nicopan Nord, Frank Amundøy.

Mangelfull

– Leieavtalen fratar Arja all makt, selv om den ved første øyekast er mangelfull. Den sier at kun Nicopan Nord kan si opp leieavtalen. Vi tenkte først at dette var helt absurd, og at det burde være lett å gjøre noe med dette, men skulle vi få oppheva kontrakten måtte vi gå å rettens vei. Styret konkluderte med at det ikke var verdt det, siden rettsveien ville ta lang tid og ville innebære kjempekostnader. Først nylig oppdaga jeg at datoen for signaturen var 2015 og ikke 2016. Dette understreker at ting ble gjort i hui og hast, og at vi kunne annullert kontrakten med bakgrunn i dette, sier Andersen.

– Dette er ikke rettferdig etter den kaotiske og manipulerende prosessen styret har vært offer for. Sannheten fortjener å bli belyst, av respekt for de gamle aksjonærene som står igjen med ingenting, etter all den tid og midler de har investert i det røde industribygget i Solli, avslutter Andersen.