Maurstad: - Alle burde gjøre det

I sommer får to beboere på Gibostad asylmottak sitt livs opplevelse: skikkelig norsk sommerferie hos skuespilleren Mari Maurstad.

GJENSYN Mari Maurstad møtte de enslige mindreårige asylsøkerne på Torshov akuttmottak under flyktningekrisen i fjor. Her er hun sammen med to av dem som får komme tilbake på sommerferie hos henne.  

FORNØYD Leder ved Gibostad mottak for enslige mindreårige, Heidi Hilmarsdotter Hansen, er svært glad for at Mari Maurstad tar to av beboerne på ferie til Oslo. 

FERIERER Her er tre av de seks som skal feriere med Maurstad avbildet på kafe i Oslo ifjor høst. To av dem er fra mottaket på Gibostad. – Der satt vi og så på folk og sa ”hun har grønn genser” og så videre, forteller Maurstad. 

nyheter

OSLO: I fem dager skal seks asylsøkere, to av dem fra Gibostad mottak for enslige mindreårige, få kose seg på ekte norsk sommerferie hos den profilerte skuespilleren. Programmet for de fem dagene tar Maurstad ”litt på hælen”.

– Når de er vant med kun én nærbutikk, er det klart at sånt som Oslo City er litt gøy. Men vi har også fått billetter til Tusenfryd og klatreparken, forteller Maurstad.

Hun har også skaffet kampbilletter til guttas nasjonalsport cricket.

– Så går vi tur i Nordmarka og steker pannekaker på bål, plukker bær og sånne enkle ting, sier Maurstad.

I tillegg blir det kanskje tur på hytta ved Oslofjorden, en tur på moské, og kafe på Karl Johan.

– Og så har jeg en fotballtrener som har sagt han kan trene dem. Så de skal få kjørt seg!, sier Maurstad spøkefullt.

– Lekte dramaleker

Skuespilleren ble kjent med guttene da de bodde på Torshov akuttmottak ifjor høst.

– Jeg møtte bare opp på mottaket med en termos, og fikk fin kontakt med en syrisk dame som snakket godt engelsk, sier Maurstad.

Hun ble satt i kontakt med en gjeng gutter, og derfra ballet det på seg.

– Jeg har gutter selv, så det tenkte jeg skulle gå greit. Jeg hadde en ball, og det likte de jo, sier hun, og legger til:

– Som skuespiller har jeg nok en måte å tilnærme meg folk på som kanskje ikke er så pedagogisk, men i hvert fall leken.

Deretter møtte Maurstad opp på mottaket hver uke før forestillingene sine.

– Vi lekte dramaleker hvor de lærte basics som ”jeg heter”, ”jeg liker kaffe” og så videre, forteller Maurstad.

– Alle gråt!

Etter hvert tok også broren hardingfela si og ble med.

– Jeg kan en del folkedans. så jeg lærte dem en tretur fra Fana. Den kan de enda, sier Maurstad.

Slik utviklet de et nært forhold.

– Jeg ble litt moren deres. De savner jo mødrene sine veldig, sier Maurstad ettertenksomt.

Bekjentskapet har gjort sterkt inntrykk på henne.

– Vi klarer ikke å ta innover oss det de har vært gjennom. Etter å ha opplevd slike ting må de tas vare på, poengterer hun.

Folketeateret, hvor Maurstad spilte Mrs. Brill i Mary Poppins, satte også opp en egen forestilling til inntekt for flyktninger.

– Vi inviterte Torshov og Refstad mottak, som stilte med 80 asylsøkere hver. I tillegg kom Maritastiftelsen, Røde Kors, demente og rusmismbrukere, sier hun, og legger til:

– Det blir nok en av de forestillingene jeg kommer til å huske på dødsleiet. Alle gråt!, forteller Maurstad entusiastisk.

– En inspirasjon til andre

Omsider skjedde det uungåelige, og guttene ble sendt på mottak i hver sine ender av landet.

– For å gjøre avskjeden litt lettere lovte jeg at de kunne komme og bo hos meg til sommeren. Det gledet de seg veldig til, sier Maurstad.

Hun har selv tre gutter, og innrømmer at ”det kan jo også bli litt slitsomt.”

– Hvorfor gjør du dette?

– Fordi det er så flott å få glede andre. Og så tror jeg folk er litt redde, så vi må vise at dette ikke er farlig, sier Maurstad, og utdyper:

– Disse guttene har tanker, følelser, er intelligente og flinke, de er akkurat som oss. Det er ingen forskjell på ”oss” og ”dem”.

Én årsak var kanskje likevel enda viktigere:

– Hvis det var jeg som hadde sendt mine barn vekk fordi faren var blitt skutt av Taliban eller noe sånt forferdelig, så ville jeg jo ønsket at noen gjorde dette for dem, sier Maurstad.

– Er du redd for at det oppleves urettferdig for de som ikke får være med?

– Jeg tenker at dette burde være en inspirasjon til alle andre. Jeg kan ikke ta 300 asylsøkere inn i stua mi, men vil at andre skal se hvor lett, fint og hyggelig det er, sier hun, og legger til:

– Hvis vi skal la være å gjøre alt som kan bli urettferdig, så kan vi ikke gjøre noenting.

– De gleder seg veldig

Leder ved Gibostad mottak for enslige mindreårige synes Mari Maurstads initiativ er fantastisk.

Leder ved Gibostad mottak for enslige mindreårige, Heidi Hilmarsdotter Hansen, er udelt positiv til at Mari Maurstad spanderer ferie på to av hennes beboere.

– Dette synes jeg er helt fantastisk. Beboerne har veldig godt av å komme seg bort og få litt andre inntrykk, sier hun, og fortsetter:

– De kan jo få litt sånn ”institusjonssyke” av å bare være her, så det er flott at de får gjøre litt andre ting.

– Gleder de seg?

– Ja, veldig. De har visst om dette siden starten av juni, så de har gått lenge og sett frem til dette.

De to enslige mindreårige beboerne ble kjent med Mari Maurstad på transittmottak på Torshov i høst.

– Det var fem gutter der som fikk spesiell kontakt med Mari Maurstad, tre av dem ble sendt til sørlandet. Nå møtes de igjen hos Maurstad, forteller Hansen.

– Blir de andre beboerne misunnelige?

– Nei, det er ganske mange av dem som har fått dra på ferie. Og dette er ikke i regi av mottaket, men av henne privat, så det er ingen som synes det er urettferdig.