SETERMOEN: Det var i forbindelse med Forsvarets minnedag, hvor Forsvarsmuseet på Setermoen arrangerte ettermiddagskafè for veteraner og andre interesserte, at Arne Pran fortalte om sin erfaring av å være øverste leder i Brigade Nord under Vassdalsulykken.
Detalj
Formålet til Pran er å belyse hva ansvarlig lederskap må bestå av når en katastrofe oppstår, og man har både det juridiske, økonomiske og emosjonelle ansvaret.
Han fortalte i detalj hvordan han utførte de praktiske lederoppgavene, om kritikken som oppstod underveis og i tiden etterpå, og ikke minst hvordan sorgen og ensomheten preget han som leder.
– Fra det øyeblikk meldingen om ulykken kom inn, var det mitt ansvar, det ga jeg beskjed om. Jeg visste intuitivt at det ikke ville gi meg noen videre karriere i Forsvaret, men det var det eneste riktige å gjøre.
Ingen støtte
Han fikk ingen støtte fra øvrige ledelse, men Pran hadde hovedfokus på de pårørende og soldatene, og dro til egenhendig til 15. kompani for å informere om ulykken.
– Fellesskapsfølelsen i sorgen, som jeg opplevde sammen med de pårørende og soldatene, betydde enormt mye for meg.
Det gjorde det også for Kjell Hanstad, som under Vassdalsulykka var kompanisjef. Han fotalte Pran etter foredraget at det det gjorde et enormt inntrykk på han at Pran hadde reist rundt til alle kompanienhetene, for å informere om ulykken og dele sorgen.
– Du viste et enormt godt lederskap, sa Hanstad til Pran.
Ensomhet
Pran fortalte om en sterk ensomhet, om å være den eneste lederen som tok ansvar for den største ulykken i Forsvaret i fredstid. Bare to år etter ulykke sluttet Pran i Forsvaret, og gikk over til privat næringsliv.
– Jeg hadde ikke noe mer i Forsvaret å gjøre, sa Pran.
Senere, da det offentlige endelig tok ansvar for ulykken, som førte til at det ble opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret, ble skyldfølelsen en styrke.
Likevel har Pran spurt seg selv gjentatte ganger i tiden etterpå.
– Hva kunne jeg ha gjort annerledes?
