Det kommer frem i en felles høringsuttalelse som Biomarint forum har levert til det omstridte lakseskatt-forslaget til regjeringen, som har høringsfrist 4. januar.
LO og NHO er sentrale aktører i Biomarint forum.
I høringsnotatet står det at de «aksepterer beskatning av grunnrente», under gitte forutsetninger.
«Innretningen på beskatning av denne grunnrenten må imidlertid understøtte både næringens og det vi oppfatter å være stortingsflertallets vekstambisjon for havbruksnæringen», skriver de.
Omstridt
Den såkalte lakseskatten dreier seg om at det skal innføres en grunnrenteskatt for havbruk – som i stor grad rammer lakseoppdrettsselskaper. Dette ble lansert av statsministeren og finansministeren noen dager før statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst.
Bransjen har rast og varslet permitteringer, mens Ap- og Sp-folk langs kysten har ment at skattleggingen kommer for brått, og rammer for hardt.
«Grunnrente» er en skatt som pålegges næringer med store overskudd, som høster av våre felles ressurser, som havet er.
– Den viktigste substansen i vårt felles høringsforslag er at regjeringen ikke må gifte seg med en modell, men velger den modellen som gir mest investeringer og arbeidsplasser i fremtiden, slik at havbruksnæringen kan vokse videre, sier leder Jørn Prangerød i Biomarint forum (BF).
Leder Anne Berit Aker Hansen i LO-forbundet NNN, som organiserer arbeidstagere i næringsmiddelindustrien, sier hun håper regjeringen tar imot invitasjonen til kompromiss.
– Når de store aktørene i arbeidslivet greier å bli enige om et felles høringssvar, da håper vi at regjeringen utnytter den norske modellens fremste konkurransefortrinn; trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. Ved å ta oss med aktivt i prosessen fremover, kan vi lage en løsning som har bred politisk oppslutning, sier Hansen.
To modeller
Det er uenighet i forumet om hvilken av to skattemodeller som skal velges, men det har kommet til enighet om at begge må vurderes grundig:
Regjeringens overskuddsbaserte modell og den «færøyske».
– Den overskuddsbaserte modellen kaller vi vannkraftmodellen, som brukes på vannkraftnæringen, hvor det foreslås å legge 40 prosent skatt på toppen av selskapsskatten, sier leder Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge (NHO).
– Den færøyske modellen er en avgift ut ifra prisnivå og produksjonskostnad på fisk. Avgiften øker med prisen. Det er innført på Færøyene og Island, som næringen der rapporterer at fungerer godt, sier han.
Ystmark legger ikke skjul på at de ønsker den siste modellen, men sier de er glad for at de har greid å komme til enighet:
– Høringsnotatet fra Biomarint forum er et partssamarbeid, som er preget av kompromiss. Jeg er veldig glad for at organisasjonene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden er enige om at begge alternativene må utredes før saken legges frem for Stortinget.
Han sier at de ulike organisasjonene har egne mer rendyrkede høringsforslag.
– Hva er det viktigste rendyrkede forslaget fra Sjømat Norge?
– Vi er mer kritisk til prosessen og til vannkraftmodellen. Vi mener den ikke vil fungere godt i havbruksnæringen, som er en mer industriell næring og det er vanskeligere å innføre i etablerte næringer, noe skatteutvalget har understreket.
– Tillit til Vedum
Forum-leder Prangerød sier han har tillit til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil lytte.
– Ja, jeg har det. Det kan hende det har gått litt fort i svingene i denne saken, men jeg tror både finansministeren og regjeringen ønsker å bidra med rammevilkår som gjør at denne viktige fremtidsnæringen får vokse videre.
Han legger til:
– Vedum må se at lakseselskapene bidrar med mange kompetansearbeidsplasser i distriktene, ikke minst innen leverandørindustri på land. De må ikke lage en innretning på lakseskatten som rammer investeringene. Jeg tror Vedum er så klok at han ser det.
Selv om regjeringens forslag bidro til at børsverdiene sank med titalls milliarder for de største lakseselskapene, understreker han at regjeringen «bare» skal hente inn 3,65 – 3,8 milliarder kroner.
– Vi aksepterer at det innføres en grunnrente, men det handler om å hente inn disse pengene på en minst mulig smertefull måte for næringen, slik at både virksomheter til sjøs og på land beholder investeringskraften og viljen. Det må ikke gå religion i hvilken modell som velges, men unngå utilsiktede konsekvenser, sier Prangerød.
Det har vært en lang dragkamp om hvilke laksepris som skal gjelde, men etter klare forsikringer fra Vedum om at det er «reelle inntekter som skal legges til grunn», er Prangerød optimist.
– Jeg har stor tro på at vi skal finne løsning på prisspørsmålet, sier han.