Under en hvit kamuflasjeduk drønner en stor og pansret vogn på belter, merket «US Army» gjennom dyp snø i skytefeltet ved Setermoen.

Inne i utskytingsrampen ligger noe av det som står øverst på forsvarssjefens ønskeliste: 12 granater med rakettmotor som kan treffe mål flere hundre kilometer unna. De kan avfyres samtidig, eller en og en.

Rekkevidde gjør en stor forskjell i moderne krigføring, ifølge ekspertene.

TRENGER REKKEVIDDE: Fagsjef og oberst Kjartan Søyland i Hæren har utredet Forsvarets behov for langtrekkende presisjonsild. Modellen foran er Hærens nye artillerivogn, som går under navnet K9. Foto: Gisle Oddstad / VG

På trygg avstand

– Vår mulige motstander har utviklet våpen med betydelig lengre rekkevidde enn våre, sier Kjartan Søyland til VG.

Han er oberst og fagsjef for artilleri og luftvern i Hæren, og leder prosjektet som skal fylle dette rekkevidde-gapet. Stortinget bekreftet i 2020 at Norge skal anskaffe langtrekkende presisjonsild, etter 2025.

– Med lengre rekkevidde enn motstanderen, kan man stå på trygg avstand og påføre motstanderen tap, uten at de kan gjøre noe mot deg, sier Søyland.

Skarpskyting

Under den pågående vinterøvelsen «Joint Viking» har Forsvaret fått anledning til å teste våpensystemet som lukker gapet.

En amerikansk artilleriavdeling har med MLRS-vogner - Multiple Launch Rocket System - til Indre Troms for å trene i skarpt vintervær. Dette er ett av flere alternativer når Forsvaret skal anskaffe langtrekkende våpen.

Fredag 17. mars skal US Army få teste skarpskyting med dette artilleriet, for første gang under norske vinterforhold.

ARTILLERIST: David Henderson er sjef for 41. feltartilleribrigade i den amerikanske hæren. Foto: Gisle Oddstad / VG

Høy prioritet

– Etter invasjonen på Krim i 2014 begynte vi å analysere hvilke gap vi hadde i våre kapasiteter. Vi måtte se for oss en storkrig i Europa, og hva vi kunne få bruk for i oppgaven med å forsvare våre allierte i Europa, sier oberstløytnant David Henderson til VG.

Henderson leder bataljonen fra US Army’s 41. feltartilleribrigade - med base i Bayern i Tyskland - og som har vært i Norge siden januar.

– Modernisering av vårt langtrekkende artilleri har høyeste prioritet i den amerikanske hæren nå, sier Henderson.

– Det er en direkte følge av de siste måneders erfaring fra stillingskrigen i Ukraina, sier han.

VINTERFØRE: Den amerikanske hæren har med langtrekkende artilleri på M270-vogner, et system som står høyt på forsvarsledelsens ønskeliste. Foto: Gisle Oddstad / VG

Lærdom fra Ukraina

Kjartan Søyland forklarer at det enorme forbruket av artillerigranater i stillingskrigen mot de russiske styrkene i Ukraina har fått hærledelsen til å stille dette spørsmålet:

– Med våre ressurser må vi vurdere grundig hvordan vi kan forårsake størst mulig effekt med minst mulig bruk av ammunisjon, sier han.

Det er der den amerikanske artilleribataljonen stiller opp med våpensystemer som det norske forsvaret foreløpig ikke har, men som står høyt på ønskelisten:

– Med dagens teknologi, er rekkevidden med høy presisjon fra 70 kilometer og helt opp til 300 kilometer, sier Henderson.

Om noen måneder får han ytterligere en oppgradering med er nyutviklet missil. Da vil teoretisk rekkevidde økes til 499 kilometer.

MADE IN KOREA: Artilleribataljonen i Brigade Nord på Setermoen fikk sitt nye hovedvåpen, artillerikanonen K9, i 2020. Foto: Gisle Oddstad / VG

Rekker 40 kilometer

De nye K9 kanonene i den norske artilleribataljonen, har maks rekkevidde på 40 kilometer.

Det er om lag en dobling fra forrige generasjons felthaubitser. Granatene i hovedsak de samme, men de nye vognene har lengre kanonrør og høyere utgangshastighet for granaten.

– Vi har også fordel av at K9-vognene har større evne til bevegelse. Det går langt kortere tid fra de stopper og til de er klare å skyte. Etter skudd gjelder det å flytte seg umiddelbart, for å unngå kontrabeskytning, sier Søyland.

Avviklet i 2008

For drøyt 20 år siden anskaffet Forsvaret et langtrekkende artillerisystem med såkalt klaseammunisjon som skyter ut et stort antall mindre eksplosiver.

Men da Norge i 2008 undertegnet konvensjonen som forbyr klaseammunisjon, ble 52 000 artillerigranater destruert og vognene satt på lager.

Siden har det vært opp til kampfly fra Luftforsvaret å fylle dette rekkeviddegapet. Men i nord-norsk vintervær mener Hæren at de trenger et mer stabilt og væruavhengig system.

SAMARBEIDER: Mats Dyrstad og David Henderson leder hver sin artilleribataljon under øvelsen «Joint Viking» i Troms denne uken. Foto: Gisle Oddstad / VG

Kommer neste vinter

Denne uken øver US Army-avdelingen side om side med Brigade Nords artilleribataljon i Indre Troms, der oberstløytnant Mats Dyrstad er bataljonssjef.

– Samarbeidet gir oss viktig erfaring med å operere ulike systemer sammen. Det viktigste vi trener på, er å dele data i en felles forståelse av situasjonen, sier Dyrstad.

Hans amerikanske kollega Henderson varsler allerede nå at hans avdeling kommer tilbake til Nord-Norge vinteren 2024 til en enda større øvelse:

«Nordic Respons 2024» vil ikke bare komme det norske forsvaret til unnsetning, men også de nye Nato-landene Sverige og Finland.

– Yeah. Mitt mål er at vi slipper å bruke masse tid på å få systemene til å snakke sammen. Så når vi kommer tilbake i 2024 skal mine folk være «ready to go» idet vi lander på norsk jord, sier Henderson.

HÆRENS NYE LUFTVERN: Ruben Getz er batterisjef for kampluftvernet i Brigadens artilleribataljon. Kjøretøyet til høyre er utskytingsplattform for NASAMS bakke til luft-missiler. Foto: Gisle Oddstad / VG

PS: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen vil legge fram sitt fagmilitære råd for regjeringen i mai. I dette dokumentet vil forsvarsledelsen gi sin endelige vurdering av behovet for langtrekkende presisjonsild.