Berøringsangst når betroelser blir business:

De stakkars, søte jentene

Den dagen vi som foreldre får en sydende, verbal overhøvling fra kidden skal vi prise oss lykkelige

Ina Gravem Johansen

VELLYKKEDE: – Vi snakker om vellykkede gründere. De tjener godt og har enorme skarer av følgere som får innblikk i privatlivet, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Ronald Johansen

synspunkt

Jeg hadde en interessant diskusjon med en fyr. Ikke sånn å forstå at det var oppsiktsvekkende at en kar kunne levere adekvate intellektuelle innspill, det har også skjedd før. Men det er et poeng at han er mann, for det slo meg at det vi diskuterte er litt ekstra tabu for et hankjønn å mene noe om.

Vi snakket om influensere. Hvordan en del av de unge, pene jentene som tjener grovt på å reklamere for sminke og plast i leppene også har skapt seg en påfallende kritikk-fri sone. De kjendisene vi snakker om her livnærer seg på blandingen av å poste lettkledte bilder, promotere produkter og levere private betroelser. Eller mene i vei om samfunnsaktualiteter og helse, ofte med utgangspunkt i en privat og snever atmosfære. En generalisering, helt klart, men dette oppsummerer hovedtendensen.

Vi snakker om vellykkede gründere. De tjener godt og har enorme skarer av følgere som får innblikk i privatlivet. Fansen klikker hjerter på bildet av bandasjen når månedens nye pupper er installert. De får se pillebrett og hvordan den sponsede mascaraen renner over tårevåte kinn. Nye hjerter hagler når foto av nytypen postes, etterfulgt av bruddet som bearbeides i en ekstra liten bikini på stranda.



Det som irriterer min mannlige venn, er at influenserne får lov til å boltre seg vilt i media uten å møte på motstand, kritiske spørsmål og kontroll av konseptet. Et godt poeng, for hvem vil vel presse noen som åpenbart er så skjøre, som ustanselig åpner opp om den vanskelige tida? «Offerrollen, og det at vi alltid skal heie på jentene blir en vaksine mot kritisk journalistikk», konstaterte herren.

Selvsagt kan man innvende at det er noe positivt i at folk, også kjendiser, åpner seg. Viser at ingen liv er perfekte og at psykiske plager også rammer dem med tilsynelatende feilfri hud. Men det er noe som skurrer kraftig her, noe samfunnet ikke helt har greid å deale med enda.

For hvor går skillet mellom den ærlige åpenheten, den som bygger ned fordommer og den kyniske utnyttelsen av empati? Det er nesten umulig å peke konkret på. Men i det øyeblikket et bilde av den nye Kardashian-rumpa, innsmurt med annonsert selvbruningskrem lanseres med en sår betroelse om mobbing og passerer hundretusen likes på instagram, da har vi alle padlet langt til havs. Kastet årene og gitt oss over til alskens tilfeldige vindretninger.



For selv om mobbing er fullstendig avskyelig og på ingen måte skal bagatelliseres, så skurrer det når betroelsen brukes til å hove inn annonseinntekter for offeret og de multinasjonale kosmetikkselskapene som får falske ballongrumper til å glinse i grenseløs fordumming av småjenter som ser, lærer og kopierer disse folkene. Som har influenserne som sine viktigste rollemodeller.

Min venn, penismennesket, ba meg skrive om dette. Prøve å parkere litt av tøvet og sa: «Jeg tror det vil være et stort bidrag til humanismen, for unge jenter kan virkelig bli idiotisert av kynismen i influenser-bransjen...disse er jo selv en del av metoo-problematikken ved å systematisk agere og iscenesette seg selv som objekter».

Åpenbart gode poenger. Så hvorfor ber en oppegående fyr med ordene i sin makt meg om å skrive om saken? Kanskje fordi det ikke bare er den kritiske offentligheten som har blitt litt vingeklippet i møte med rosabloggerne. Berøringsangsten er tydelig og en voksen mann skal i alle fall ikke driste seg ut med noe som kan minne om kritikk av jentene (eller damene, de er myndige) som sliter under objektiviseringen hver eneste gang puppebilder fronter noe om kjærlighetssorg og en svindyr bodylotion.


Betydelige kutt i skolehelsetjenesten:

Bekymringsmelding til barnevernet i Senja


Nei, vi heier på jentene. Det er så søtt at de prøver, liksom. Tør å ta plass. Kanskje må det noen bitchete medsøstre av det andre kjønnet til for å tørke vekk litt blendende lipgloss. For jenter (og gutter) trenger forbilder som lærer dem å diskutere. Argumentere. Sette grenser og ta igjen når han, hun og hen prøver på hersketeknikker. Manipulering. Seksualisering og bølling.

For dette skjer i utallige kanaler og det er ikke alltid menn som er avsenderen. Derfor må ungene drilles i kritisk tenkning. Den dagen vi som foreldre får en sydende, verbal overhøvling fra kidden skal vi prise oss lykkelige. For motet og evnen til å opponere og stå for egne vurderinger er viktigere enn noen gang. En egenskap som må trenes opp, utfordres og løftes.

Det er virkelig synd i ganske mange, de vi bør være mest bekymret for er stemmene vi ikke hører. Så la oss ta en runde med gode refleksjoner rundt hvordan samfunnet bør forholde seg til at betroelser blir business. Så driter vi bare i kjønnsgenetikken bak innspillene.