Betydelige kutt i skolehelsetjenesten:

Bekymringsmelding til barnevernet i Senja

OVERGREP: – Barn som endelig har motet seg opp til å ta kontakt med skolehelsetjenesten blir avist med låst dør av Senja kommune. Noen av dem blir bærende på sin vonde hemmelighet og går nye overgrep i møte, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Tom Benjaminsen

Barnevernstjenesten må gå inn med undersøkelser og oppfølging av kommunen, på alle barns vegne

Ina Gravem Johansen
synspunkt

Hei barnevernet. Jeg er forelder i Senja-grunnskolen. Egentlig er jeg ikke bekymret for om Senja kommune tar sitt voksenansvar for barn i skolealder. Det har dessverre gått så langt at det nå er åpenbart at den nye storkommunen ikke tar seg råd til grunnleggende omsorgstjenester for sine mest sårbare innbyggere — barna.

Jeg melder derfor Senja kommune til barnevernet for omsorgssvikt. Gjennom bevisste valg og prioriteringer har de som skulle være ansvarlige voksne fjernet grunnleggende trygghet for skolebarna, til tross for iherdige forsøk på konstruktiv veiledning fra helsesykepleier-tjenesten.

Vi snakker her om ungdommer og barn fra fylte seks år, som kan ha det vanskelig på skolen eller hjemme. Enkelte opplever grov vold, overgrep og omsorgssvikt. Redningen for disse barna er ansvarlige voksne som ser. Lett tilgjengelige fagfolk som kan lese signaler, favne betroelser og ta riktige grep.


Kutt i skolehelsetjenesten kan true senjabarns helse

Skolehelsetjenesten i Senja kommune har ansvar for over 2000 elever, fordelt på 20 skoler. Med 5,5 årsverk er tjenesten underbemannet og må på grunn av mangel på ansatte kutte i tilbudet.


I en spredtbygd kommune med få kommunale fritidsarenaer og miljøterapeuter i et fåtall av skolene, er det bare gjennom skolehelsetjenestens tilstedeværelse, med «åpen dør» faste dager, at barn og ungdommer selv kan oppsøke fagpersoner for mindre og større utfordringer.

Skolehelsetjenesten drives av helsesykepleiere. Fleksible og dedikerte fagfolk som forebygger emosjonelle, psykiske og relasjonelle problemer og støtter ungene gjennom problemstillinger rundt kropp, legning, identitet, seksualitet, problematiske følelser og grensesetting. Dette er det eneste stedet barn kan kontakte fagfolk uten at foreldre, som noen ganger utgjør trusselen, involveres. «Åpen dør» på skolen kan være livredderen for barn som lever under farlige forhold.

Eller var. For nå er det slutt. Kommunen har nemlig hatt litt andre, mer spennende investeringer å vedta enn å sikre skolehelsetjenesten. Utsatte barn ned i seksårsalderen lager aldri bråk i media uansett.

Det politiske flertallet har lukket ørene for de mange krisevarslene helsesykepleier-tjenesten har levert de siste årene. Beskjed om at det trengs mer midler og flere stillinger for å gjøre en forsvarlig jobb.


– De raserer skolehelsetjenesten

Skeptisk, kritisk og en katastrofe. Det er ordene Stein-Erik Svendsen, rektor på Senja videregående skole, bruker om skolehelsetjenestens nye ordning.


Konsekvensen er at helsesykepleierne over tid har overstrukket seg for å kompensere den fundamentale svikten kommunen har utøvd mot dem som arbeidsgiver — og i neste runde barna. Så ille har det blitt at nesten ingen holder ut å bli i stillingene. Fagfolk som ser at barn trenger støtte og hjelp, men som ikke får rammer til å utføre jobben sin, slutter. De verken kan eller skal holde ut å kompromisse med forsvarlighetsprinsipper i egen profesjon.

Ti av 14 helsesykepleiere har i den senere tid forlatt Senja-skuta. Hadde etaten fått stillingene de har varslet et prekært behov for, ville neppe stillingsflukten oppstått. Nå er det så krise at man sliter med å fylle de for få, overbelastede stillingene som finnes. Skolehelsetjenesten starter skoleåret uten bemanning i 3,5 stillinger.

Konsekvensen er at bare vaksinering og forebyggende arbeid i grupper prioriteres. Et minimum av lovlig drift. Den åpne døra på skolene er stengt fra dette skoleåret. Barn som endelig har motet seg opp til å ta kontakt med skolehelsetjenesten blir avist med låst dør av Senja kommune. Noen av dem blir bærende på sin vonde hemmelighet og går nye overgrep i møte. Dette er politikk. Eller sagt på an annen måte: Omsorgssvikt gjennom politiske prioriteringer.

I stedet har kommunen gitt 270 millioner til SalMar og Klubben, der eierne topper listen over Norges rikeste individer. Hver eneste gang noen påpeker absurditetene i dette, samtidig som det skjæres inntil og gjennom beinet i hele skole- og omsorgssektoren, så forsvarer ansvarlige politikerne seg med at prosjektet trolig vil generere gull og grønne skoger for kommuneøkonomien en gang i fremtiden.


– Enkeltoppfølging har gitt for liten tid til forebygging

Skolehelsetjenesten i Senja kommune ble tatt opp under kommunestyremøtet torsdag. Representanter fra både Senjalista, Ap og MDG ønsket at rådmann Hogne Eidissen skulle redegjøre for de endringene som nå skjer i tjenesten.


Problemet er at barn som lider i dag får null lindring av en eventuelt fungerende skolehelsetjeneste om x antall år. Derimot vil denne ansvarsløse politikken generere større lidelser og alvorlige seinskader som blir kjempedyrt for kommunen på sikt.

Den 01.01.22 trer Oppvekstreformen (tidligere Barnevernsreformen) i kraft. Denne gir kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for feltet. Målet er å styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlige innsats i hele oppvekstsektoren. Slik skal kommunene spare mer inngripende og dyre tiltak som institusjonsplasser. Kommunene anmodes nå om å forberede seg «gjennom å kartlegge behov og tilgang på lokale hjelpetiltak på tvers av tjenester».

Med tanke på hvilken forståelse og prioriteringer Senja per i dag utsetter barn for, viser ikke kommunen adekvate voksenressurser til å håndtere det Oppvekstreformen forventer. Jeg ser det derfor som nødvendig at barnevernstjenesten går inn med undersøkelser og oppfølging av kommunen, på alle barns vegne.

Tvungen veiledning fra barnevernstjenesten, samt beslutningsprosesser under faglig tilsyn, synes nødvendig. Tiltakene bør vare til en moden håndtering av omsorgsansvaret og en velfungerende skolehelsetjeneste er etablert. Dette innbefatter nok stillinger og et forsvarlig arbeidsmiljø for helsesykepleierne, samt en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig når barna banker på døra.