Må beskyttes mot internasjonale nettplattformer:

Dop-dealere i barnas mobiler

AGGRESIV: - Forbrukerrådet uttaler at de støtter dette arbeidet for å beskytte norske barn mot skjult og aggressiv markedsføring, men det er åpenbart at anmodningene ikke akkurat skremmer nattesøvnen fra ledelsen i TikTok, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Gorm Kallestad, NTB

i Norge er det ikke lov med noen form for reklame mot barn, så hvorfor tillates dette?

Ina Gravem Johansen, spaltist
synspunkt

TikTok, nettplattformen rettet mot ungdom, tilbyr mer enn søte dansevideoer. Dop, for eksempel. Her reklamerer influensere for kropps-dopet som lover en ny figur. Knarket sendes per post, så enkelt at alle barn kan bestille det.

TikTok har anbefalt aldersgrense 13 år, men en del barn får tilgang på appen mye tidligere. Det internasjonale dop-imperiets beste allierte er nemlig naive foreldre som synes det er tryggere at ungene leker litt med mobilen på rommet istedenfor å streife ute. Mellom harmløse dansevideoer og morsomme klipp, eksponeres dermed barna for dop-dealere med rosa lipgloss.

Influensere som vifter med magiske piller. Dette er ikke akkurat kvalitetssikret helseveiledning etter norsk standard. Det strider også mot nasjonal lovgivning når det gjelder reklame rettet mot barn. Men verken folkehelse eller skjerming av skjøre barnesinn er hovedmotivasjonen til de kinesiske gründerne bak TikTok som drar inn gullkantet profitt på dop-reklamene og plattformens ekstreme popularitet.

Pilleprodusentene vet å utnytte folks drømmer og nå er Kardashian-kroppen idealet. En tydelig timeglassfigur med rund bakdel. Så ballongrund at det strides om figuren i det hele tatt kan opptre hos menneskearten uten kirurgi og implantater. Men det såkalte timeglass-dopet som promoteres via TikTok lover uansett denne spesifikke kroppsformen.

Lege Wasim Zahid uttalte seg nylig om saken til motemagasinet Melk & Honning, der han forklarte at dette egentlig handler om et apetittfremmende stoff. Altså et legg-på-deg-dop som legen advarer sterkt mot. I tillegg til at man ikke bør bruke internett som verken fastlege eller apotek, er det heller ingenting som tilsier at en vektoppgang bare vil sentrere seg på rumpeballene.

Selvfølgelig ikke. Som voksen er det fristende å le hånlig av hele saken. Tenke at dette blir for dumt på en hel drøss ulike måter. For eksempel er det temmelig paradoksalt å pushe et fedme-dop til en befolkning som generelt sliter med overvekt. Eller at et samfunn med den ypperste medisinfaglige kompetansen tillater bloggere å tjene seg styrtrike på å servere svada om emner de ikke kan noe som helst om. Verst av alt — til usikre, unge sinn som sliter med å finne selvaksept mens de bombarderes av kunstige skjønnhetsidealer.

Som om ikke dette er vilt nok, er disse influenser-guruene ofte så fullstappa av innopererte plastartikler, at de tidvis ligner strutterompe-bavianer eller at munnen har blitt et stivt nebb. Men det er dessverre ikke voksne satirikere TikTok og lignende plattformer retter seg mot. De unge er så vant til å forholde seg til manipulerte foto av redigerte folk at dette blir blodig alvor. De vil ligne sine idoler, og da idealet var utsultet skjelett, pushet influenserne et slanke-dop, også kalt Barbie-dop. Når det nå er ballongrumpe som gjelder, stormer kidsa til TikTok for å gjøre seg feite. På piller.

Dette sirkuset bidrar til mer enn rusmisbruk. Fokus på kroppsidealer fyrer oppunder et problematisk forhold til mat, noe FHI melder at ti prosent av nordmenn sliter med. Av disse er det 50.000 kvinner i alderen 15-44 år som utvikler en spiseforstyrrelse. Når vi samtidig vet at anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge kvinner i Europa, er det ikke mye å le av lenger. Selv om gutter og menn rammes noe sjeldnere, er lidelsens forløp like alvorlig hos dem.

Det er ikke lett å pimpe opp den statlige kostsirkelen til noe som utkonkurrerer et botox-bolet menneske som insisterer på at dop er veien til popularitet og lykke. Men i Norge er det ikke lov med noen form for reklame mot barn, så hvorfor tillates dette? Svaret er tilsynelatende at norske myndigheter ikke prioriterer saken høyt nok, eller rett og slett ikke evner å beskytte barna mot internasjonale nettplattformer som er designet for å krysse grenser.

Det er Forbrukertilsynet som regulerer markedsføring her hjemme, de forbyr villedende og helseskadelig reklame samt kroppspress. De anmoder plattformer som TikTok om å utvise streng internkontroll. Også internasjonale forbrukermyndigheter (som CPC) jobber spesifikt med å påvirke TikToks handelspraksis.

Forbrukerrådet uttaler at de støtter dette arbeidet for å beskytte norske barn mot skjult og aggressiv markedsføring, men det er åpenbart at anmodningene ikke akkurat skremmer nattesøvnen fra ledelsen i TikTok. Det er også tydelig at det gamle regelverket ikke holder mål i møte med flommen av internasjonale apper rettet mot barn.

Myndighetene må skjerpe reglene og muligheten til å håndheve disse på barnas virtuelle lekeplasser. I mellomtiden må foreldregenerasjonen legge bort naiviteten, følge med og være en tydelig motpol til plastikk- og dopindustrien.

Vise at det er mangfoldet av kropper og personligheter som gjør oss interessante. Fokusere på funksjonsevne fremfor utseendet. Kanskje til og med droppe å retusjere egne selfies.