USA, Trump — og framtida:

Det skjøre demokratiet

GALSKAP: – I kuppforsøket døde fire personer. Vi fikk alle se hvor skjørt demokratiet er, og hvor vanskelig det kan være å slippe ut av grepet til en gal person., skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Jose Luis Magana, AP

Den dystopiske starten på det nye året minner oss om at det ikke er alt som bør få en sjanse til

Ina Gravem Johansen
synspunkt

USA, vårt demokratiske forbilde dyppet denne uken begge føttene ned i sumpen av diktatur. For å sjekke badetemperaturen på andre siden av fjorden, liksom.

Scenarioet, der den amerikanske presidenten nekter å godta valgresultatet og fyrer opp under et kuppforsøk mot staten, ville vært helt utenkelig for noen år siden. Det minner om en utagerende fjortis som blir rabiat når mamma sier at festen over. Men denne kidden er en skikkelig skummel type. For USA, for oss og resten av kloden.

En ganske dystopisk start på det nye året, men når vi først befinner oss langt til havs, i en smålekk jolle uten årer, bør vi prøve å lære av situasjonen. I tilfelle alt går bra. For hit vil vi ikke igjen.

«Gi nå fyrn en sjanse!» mente flere den gangen Trump ble valgt, selv om han allerede i valgkampen fremsto som en rabiat, frekk og selvsentrert tulling som slet med å skille fiksjon og fakta. For evne til å klatre i posisjoner, skaffe makt og penger er definisjonen på den amerikanske drømmen. Også her hjemme kan slikt generere naiv beundring og tillit.



Andre så diktator-potensialet i denne karen ganske raskt, og har generelt slitt med nattesøvnen siden den lyse hentesveisen med spray-tan fikk fylle Det Hvite Hus med sitt blendahvite ego.

Som president har Trumps lederstil handlet om å fyre av impulser på Twitter. Bli kompis med Putin og Kim Jong-un, de andre badass-gutta som heller ikke har for mye til overs for menneskerettigheter og annet demokratisk dilldall. I Europa har diskusjonene og analysene haglet rundt hvordan det var mulig, at Amerika med selveste Frihetsgudinnen som nasjonalt fallossymbol, kunne stemme fram denne figuren til president.

Det pekes på at USA er et dypt splittet folk. Desperasjon oppstår når basis inntekt, bolig og rett til medisinsk behandling forsvinner. Samtidig bør presidentens narsissistiske personlighet inn i analysen. Hans enorme selvsentrering. En grenseløs indignasjon i møte med kritikk. All informasjon Trump ikke liker er fake news og løgn. Til og med covid-19-pandemien benektet han, følgelig har USA opplevd ekstreme dødstall på grunn av manglende smittevernstrategier.

Da Trumps tilhengere denne uken stormet huset som symboliserer folkestyre, skjedde det under presidentens inspirasjon via Twitter. Igjen så vi en leder, eller fører, som kastet bensin av hat og konspirasjonsteorier over sine hjernevaskede soldater.

I kuppforsøket døde fire personer. Vi fikk alle se hvor skjørt demokratiet er, og hvor vanskelig det kan være å slippe ut av grepet til en gal person.

For Trump har vært en skummel figur lenge. For eksempel da han selv fikk covid-19 og la ut på seierstokt for å markere sin egen uovervinnelighet. Han undergravde smittevernsrådene og satte andre i fare.


Rystet etter at Kongressen i USA ble stormet

– Vi måtte skru av TV-en og koble det ut

Det var med sjokk og vantro Jesse Bodin og hans familie fulgte med på dramatikken fra Washington DC onsdag kveld og natt til torsdag. Til slutt klarte han ikke å se mer.


Hvorfor han ikke ble tvangsavsatt og tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling den gangen, er en gåte. For det finnes hjemmel i den amerikanske grunnloven som skal sikre at «en gærn mann med makta og en knapp og trykke på», som vår eminente 80-talls artist Ole I`Dole formulerte det, faktisk blir fratatt makta. Om USA anvendte loven, hadde Trump blitt forvist ut av presidentstolen, med bare ett tastatur å trykke på.

Om medisinsk fagpersonell hadde begjært ham tvangsinnlagt, fordi han åpenbart var en trussel for andre, så hadde han kanskje til og med blitt pålagt en Twitterpause også.

Kanskje er svaret på hvorfor ingen, i et høytfungerende samfunn med alskens medisinske, juridiske og politiske spesialister, ikke stoppet Trump tidligere, at de ikke turte. Fordi Trump er så skruppelløs, rik og mektig at han kan hevne seg på den som eventuelt konfronterte egnetheten hans. For stor personlig makt truer jevnlig demokratiske prosesser.

Et annet aspekt handler om hvor vanskelig det generelt er å stå opp mot farlige, manipulerende mennesker. Når avvikende personlighetstrekk som manglende empati, aggresjon og trusler blandes med en vaklende realitetssans. Vi ser det i private relasjoner, i arbeidslivet og i politikken. Det er vanskelig å kjempe seg ut av relasjoner, eller bli kvitt ledere med narsissistiske og psykopatiske trekk.

Men det er viktig, og det kan handle om liv eller død. Det krever innsikt, mot, støtte og samarbeid. Både når det handler om å bryte ut av et destruktivt parforhold eller avsette en farlig president. Den som ser situasjonen må si fra, og varsleren skal aldri defineres som problemet.

Den dystopiske starten på det nye året minner oss om at det ikke er alt som bør få en sjanse til. Vi må stå opp for hverandre og forsvare det skjøre demokratiet.