Koronaviruset og unntakstilstand i Norge:

Når dørene lukkes rundt barna våre

OMSORG: – Mange barn er heldige å ha en trygg og solid voksen i livet sitt, noen utenom familien som de stoler på og kan snakke med, for eksempel en lærer, skriver Ina Gravem Johansen.   Foto: Sara Johannessen, NTB/Scanpix

Stol på magefølelsen, meld i fra om du kjenner bekymring for et barn

Ina Gravem Johansen
Info:
  • Alarmtelefonen for barn og unge Tlf: 116 111. (døgnåpen og gratis).
  • Døgnåpen barnevernsvakt:
  • Senja kommune, Tlf: 90 73 77 16
  • Interkommunal barnevernvakt for Bardu, Målselv, Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Sørreisa og Dyrøy, Tlf: 40 00 22 76
synspunkt

Det er unntakstilstand i Norge, alle må følge karantenereglene og holde seg mest mulig isolert hjemme. Helsearbeidere, renholdere og butikkansatte er blant de som jobber knallhardt for å holde maskineriet i gang. Også barnevernet inngår i samfunnskritiske funksjoner, kanskje har du viktig kunnskap å bidra med til dem? En ubehagelig fornemmelse du helst ikke vil tenke på?

Når skolene stenger, blir en utsatt gruppe enda mer sårbar. Det handler om barn som utsettes for vold og overgrep i hjemmet. For disse er kanskje skole, barnehage og fritidsaktiviteter et fristed fra omsorgssvikten. De små som får vondt i magen når de nærmer seg døra hjemme, tvinges nå til en uutholdelig tilværelse.

Det kan ligge mange faktorer bak omsorgssvikt. Noen ganger vet barnet at det som skjer er galt, men ikke alltid, overgripere plasserer ofte ansvar og skyld hos barnet. Noen ganger mangler de voksne innsikt i at de ikke mestrer foreldreansvaret, andre ganger handler det om svikt på grunn av kriser og sykdom eller dypt forstyrrede mennesker som torturer sine nærmeste bevisst, og skremmer dem fra å be om hjelp.

Vold, overgrep og rusmisbruk i heimen avtar ikke når landet går inn i unntakstilstand med beskjed om å holde seg hjemme. Derimot vet vi at konflikter, fyll og spetakkel har en tendens til å øke i ferier. Nå når skoler og barnehager er stengte og voksne oppfordres til å jobbe hjemmefra, tvinges husstander til mer familietid som kan gjøre en uholdbar situasjon enda verre for barn. Situasjonen gir sikkert noen familier ro og kvalitetstid, men det er altså ikke dem denne teksten handler om.

Det rapporteres om hamstring av hermetikk og dopapir, men også om lange køer på vinmonopolet. Jeg tillater meg en liten generalisering: Nordmenn har dårlig alkoholvett og er enda verre på å kombinere promille med familieliv. Her drikkes det til vi slokner og om du våkner opp i feil kommune, så beviser det at festen var god. I karantenetider skal altså fylleslaget foregå innenfor husets fire vegger, mellom bleieskift og hjemmeundervisning, for flaskehamstring på polet er neppe tenkt som pynt i isolerte hjem.

Jada, det er mulig for mange å ta ett glass vin til maten og stoppe der. Men statistikken forteller at den intensjonen ofte er endret når glasset er tomt, at ferie og familietid er høytid for kaos og barnemishandling. Karantenesituasjonen vil dessverre ha samme virkning for noen.

Selv for velfungerende familier kan det tette samværet og isolasjon i heimen bli intenst. Det gjelder å holde hodet klart, helst burde dugnadsnormen si at karantenetid er avholdstid.

Situasjonen er ekstra skummel for de barna som er avhengig av å bli sett av andre voksne. Gjennom isolasjonsreglene stenges noen barn inne i et helvete som ingen ser. Derfor er det viktig at de som er rundt og aner at barn ikke har det bra, sier ifra til de som er kompetente til å vurdere om tiltak og hjelp er nødvendig. Alle kommuner har døgnåpen telefon til barnevernet.

Personer som har vært utsatt for omsorgssvikt forteller alt for ofte at voksne rundt egentlig visste, kanskje ikke om alt som foregikk, men nok til at de burde grepet inn, likevel gjorde de det ikke. Lidelsen og skadevirkningene av omsorgssvikt er enorme, først og fremst for individet, men også for samfunnet. Det er bedre å melde bekymring for mange ganger enn for få. De som virkelig trenger hjelp er avhengige av at det gjøres, dette er alles ansvar.

Myndighetene har delt god og saklig informasjon om Covid 19-situasjonen og smittevernstiltak. Skolene har i imponerende tempo fått på plass opplegg for hjemmeundervisning. Samtidig har en rekke fagfolk ytret bekymring for de utsatte barna i disse isoleringstider.

Mange barn er heldige å ha en trygg og solid voksen i livet sitt, noen utenom familien som de stoler på og kan snakke med, for eksempel en lærer. Når skolene er stengte blir kontakten mellom elev og lærer mer perifer, selv om lærerne er på jobb. De følger opp undervisningen og har kontakt med elevene via nett, eventuelt telefon.

Skolens personell er forpliktet til å reagere om elevene sliter, enten det er på skolen eller hjemme. Nå er det kjempeviktig at rektorer og lærere er bevisste på hvordan dette ansvaret kan følges opp mens elevene er hjemme. De siste dagene har det gjennom ulike kanaler rettet mot barn, blitt delt nummer til alarmtelefoner, det er bra! Det er ingen selvfølge at barn, særlig de minste, vet hvordan de skal kunne si ifra når de ikke kan gå til helsesykepleier på skolen, eller signalisere til læreren gjennom kroppsspråk at noe er galt. Barn trenger tydelig informasjon om at de kan kontakte lærer, skolehelsetjeneste, politi eller alarmtelefonen for barn og unge hvis noe er vanskelig.

Skole og barnehage er pliktig til å etablere omsorgstilbud for sårbare barn under unntakstilstanden, vi må alle bidra til at et de barna som trenger ekstra hjelp og støtte i denne tiden, fanges opp av systemet. Det å ta vare på hverandre innebærer også å bry seg med hva ssom kanskje skjer bak andres lukkede dører.

Du ser ikke det verste og mest groteske, omsorgssvikt, barnemishandling og overgrep, før du tar inn over deg at det også kan foregå i ditt nærmiljø. Stol på magefølelsen, meld i fra om du kjenner bekymring for et barn.