Jeg går bortover gata. Det er vår i lufta, temperaturene stiger, jeg vender mitt tidligere gretne nord-norske mørketidsansikt opp mot den gule varmelampa på himmelen. Samtidig som sola varmer mitt nokså bleike vintertryne, vender jeg blikket ned igjen og jeg blir minnet på hvorfor dette er en av de tåpeligste tidene jeg vet om.
Om det er en nedarvet missforståelse eller bare et samfunnsproblem, det vet jeg rett og slett ikke. Men hva som får en 17 åring til å sprade i Finnsnes gater med en singlet og en kaki-kortbukse i fem-syv plussgrader (selv om man står rett under sola som nok varmer pittebittelitt mer) i disse dager, vel det forstår jeg rett og slett ikke.
Det beste bildet jeg kan bruke for å beskrive situasjonen er Jim Carreys ikoniske scene i Bruce Almighty. Med alle av Guds krefter, strekker han på kroppen slik at klærne faller like raskt på bakken som Midt-Tromsfolket strømmer til en butikkåpning. Vi snakker avkledd på sekundet.
Etter den søte kløe kommer det i dagene som følger, den sure svie. Da går samme 17 åringen med tykt skjerf, rennene nese og med en koste som bjeffer like høyt som smellet fra de største eksospottene på rånerne i byen. DET ER FOR TIDLIG! Det er i alle fall for tåpelig å se på Kari eller Knut sin snapstory, instastory, facestory eller hva-du-enn-ser-på-story og tenke at deres sydenvarme fra løkka i hovedstaden, er samme varme vi kjenner her nord.
Om dette har noe med hvor fort alt skal gå i samfunnet i dag, vet jeg ikke. Disse avkledde ungdommene må ta seg en bolle, eller i dette tilfellet; hjemmelaget ingefær-te og noen tabletter med hvitløk. Hvis ikke morra di har sagt det til deg enda... Kle på deg!
