Mandag. Ikke den verste dagen i uken, men ei heller den beste. Det er første dagen etter helga og for mange er det litt tungt å «starte på'an igjen». Denne mandagen var definitivt tung. La meg utdype litt:
Dagen startet som alle andre dager med påkledning, frokost, matpakker og stell. Det var da jeg og vesla gikk ut døra at det slo oss: Snø, hundretusenvis av millimeter med snø. Jeg elsker snøen, missforstå meg rett! Men når snøen for hele måneden kommer på ei natt, ja da blir det rett og slett for mye.
Etter å ha stønnet, jamret og sukket i over 10 minutter for å få skuflet og kostet av bilen, for så å brøytet seg gjennom skavlene og mot barnehagen - da har dagen for lengst begynt for å si det sånn.
Ok, 10 minutter bak skjema, det går bra, en liten melding til jobb..sånn. Det ordner seg. svarte Q#&!!#$&, jeg har glemt mobilen hjemme. Snur.
15 minutter bak skjema. På siste strekke før barnehagen og der står det en kjøreskolebil på tvers av veien. Her øves det på rygging. Stakkars fyren bak rattet får litt panikk og kjører halveis ut av veien når jeg kommer. Fem minutter til går.
Vel fremme i barnehagen står utrolig nok også melkebilen på tvers. Noen minutter venting til. Inn i barnehagen, svarte, glemt sekken hennes hjemme.
30 minutter bak skjema og endelig på innfartsveien. Traktorer. Traktorer med kjetting og snøfres så langt øyet kant se. 45 minutter etter avgang hjemme er jeg på jobb.
Etter en mørk og forferdelig start på dagen kommer vi hjem igjen. Her møter jeg et fantastisk syn. Min fantastiske superhelt av en utleier har brøytet innkjørselen vår. Etter skikarusell, middag og kveldsstell synker jeg ned i sofaen og tenker; Takk for at det finnes hverdagshelter, takk for at det finnes folk som med et lite grep kan gjøre dagen til så mye bedre. Selv i de mørkeste dager var din handling mitt høydepunkt.
Tusen, tusen hjertelig takk til hverdagshelten, Roger!