JEG ER ikke av de som frekventerer kaféene på Finnsnes så altfor ofte. Men et besøk på et par-tre av dem i løpet av denne høsten gjør at man ikke får særlig lyst på nye kafébesøk.

SELV ER JEG sikkert en sur «gammel gubbe», og burde kanskje av den grunn ikke ha skrevet dette. Men jeg mener nå likevel at man burde få en slags følelse av god service når man faktisk bruker noen hundrelapper (les: betalingskort) på det som utgir seg for å være service-relaterte etablissement.

JEG SPOLER noen uker tilbake. Det er lørdag formiddag. Med den lille familien skulle jeg på en av byens kaféer. En enkel liten «småkake-lunsj» og noe vått i koppen. Og det er ikke det at vi ikke fikk det vi ba om og betalte for. Neida, det som irriterer meg — og sikkert får meg til å virke enda surere — er at folk bak disken oppfører seg som om de skulle ha drukket eddik til frokost.

FOR JEG synes det blir noe utrivelig stemning når de som skal selge meg noe virker så dritlei av det de holder på med, at man kan lure på om de har fått betalt for jobben sin de siste månedene. Det kan føles som de har solgt skinnet lenge før bjørnen er født. Er dette et resultat av sjefer som er ufine og at «surheten» sprer seg nedover i organisasjonen? Ja, man kan jo lure hva årsaken er. Og hva kan det skyldes at alle tre som var bak disken denne dagen så ut som levende reklame for surt nedbør?

DET VERSTE er jo at flere av byens kaféer har betjening som ville fått lakmuspapir til å lyse knallrødt. Og mange andre butikker sliter med det samme. Kanskje er det ikke et finnsnesfenomen, men et «resultat» av at vi har det for godt i Norge? Man trenger ikke dra lenger enn til Sverige for å føle at man er mer velkommen. For et kafébesøk på Finnsnes (i rettferdighetens navn: Det finnes unntak) kan fortone seg som et kafébesøk i Hviterussland, hvor jeg var tidligere i år. I den gamle sovjetstaten er det ikke mange smil å se, men trolig av helt andre grunner enn her hjemme.

ALLE KAN ha en dårlig dag. Bevares! Det er lov å ikke alltid ha det tipp-topp. Det er lov å slite litt. Men alle på samme sted og på samme dag — og flere dager i strekk? Og bør ikke de som eventuelt sliter en dag, få andre oppgaver av sjefen — eller kanskje holde seg hjemme til det går over?

NÅ BLE vel dette et skikkelig surt oppstøt fra min side, men tipper (eller vet ganske godt) at mange opplever det samme altfor ofte. Unntakene er der, også på Finnsnes, men noen trenger kanskje å skjerpe seg litt — når noen velger å bruke penger på det du selger og får inntekt fra.

ELLER, man kan jo handle et annet sted...