– Når vi nå er erklærte «oppdrettskonger», er det ikke snart på tide å ta et skritt tilbake og tenke seg om?

SalMar, Folkebladet og Senja kommune

Illustrasjon: Salmar 

debatt

Jeg må innrømme at det var nære på jeg satte kaffen i halsen ved gjennomlesning av redaktørens «SalMar-annonse» i Folkebladet lørdag 6. november 2021. Denne spesielle plassen er vanligvis forbeholdt redaktørens ofte klargjørende og objektive kommentarer til aktuelle saker. Men denne gangen ei:

Jeg hadde forventninger om et balansert og opplysende innspill angående SalMars inngripen i kjernen av vårt allerede utsatte og sårbare lokalmiljø, Klubben i Gisundet. I stedet kommer en strategisk plassert «SalMar-annonse» over heile side to og tre, med tilhørende illustrasjon.



Betydninga av at Senja er kåret til landets sjømathovedstad hausses opp. Med dårlig skjult underliggende ironi foreslås rapporten fra Nofima, Menon, Economics og Norce som opplesing i neste kommunestyremøte. Er ikke dette forsøk på spott og ydmykelse av våre kommunestyrerepresentanter, så vet ikke jeg.

I tillegg foreslås rapporten å være «bibelen» for både det øvrige næringslivet, lokalpolitikere og folk flest.

Redaktøren veit bedre enn de fleste at kommunestyret har satt seg sjøl i spagaten - på sidelinja, i alle fall hva gjelder SalMars utbyggingsplaner på Klubben. Det de kan gjøre, kommunestyrerepresentantene, ifølge redaktøren, er å utsette seg for opplesning fra «Bibelen»/rapporten som kårer Senja kommune til «Kongen av Sjømat». Klarere kan det neppe sies.

Jeg vil uttrykke min beundring av fargetegningen, som preger størsteparten av sidene 2-3. Assosiasjonene som bru-kurven til Gisundbrua (i bakgrunnen) gir til Gauss-kurven, forsterkes av ryggbuen på en blid pengeakkumulerende salmo salar, som virvler opp «kronasje» i laksemerden. Til høyre i merda er tegna inn Senja Kommunes våpenskjold. Leser en videre i artikkelen, innser en at denne kunne vært erstatta av SalMars logo. Men all ære til kunstneren.

Det er forhåpentlig kjent at Merde! på fleire europeiske språk betyr skitt/avføring. Slik sett kan en være enig om at i det minste tegneren (Trond Sandnes) ved å tegne inn merden, for ikke å nevne normalfordelingskurven (bruspennet), har bidratt til å henlede oppmerksomheten på at ingen trær vokser inn i himmelen.

Når vi nå er erklærte «Oppdrettskonger», er det ikke da på tide å ta et skritt tilbake, tenke seg om og ikke gi fra seg tømmene verken til SalMar, Statsforvalteren for Troms og Finnmark eller andre, som ikke direkte blir råka av de påviselige uheldige konsekvensene av en ukritisk utbygging av oppdrettsnæringa i kommunen. Skal kommunestyret igjen sette seg i en «sjakk matt»-stilling i den pågående diskusjonen om torskeoppdrettskonsesjoner i Senja kommune?

At redaktør Steinulf Henriksen indirekte tar seg den frihet, etter mitt syn, å harselere med kommunestyret (se ovenfor) kan jeg også forstå. Det harmonerer med gavepakken til SalMar og de «fremoverlente», han så ukritisk støtter i «annonsen».

På Senja kommunes hjemmesider blei det oppmuntret til å ta kontakt med kommunen (2020), dersom en hadde spørsmål omkring SalMar-utbygginga på Klubben. Spørsmålene mine har jeg tidligere også stilt i Folkebladet. Disse blei stort sett besvart av Senja kommune på følgende måte:

«Senja kommune er ikke utslippsmyndighet og er følgelig ikke rett instans til å svare på de spørsmålene du har fremmet. Det er derfor naturlig at dine spørsmål rettes til utslippsmyndigheten, som i dette tilfellet er Statsforvalteren i Troms og Finnmark.(underskrevet av rådgiver / prosjektkoordinator Klubben)

På to av spørsmålene fikk jeg faktisk svar, og ikke bare «goddag mann, økseskaft»-svar der økseskaft byttes ut med Statsforvalter.

På spørsmål 3 om hvorvidt Senja kommune har tenkt å iverksette tiltak for å kunne dokumentere og eventuelt hindre utslipp, rømminger og eventuelle andre uforutsette hendinger knytta til Klubben-anlegget, er svaret:

«Statsforvalteren Har ikke krevd at Senja kommune skal utarbeide en spesiell beredskapsplan med tanke på forurensing utover kommunens generelle beredskapsplaner. Når det gjelder dokumentasjon av stedlige forhold, legger Senja kommune til grunn at fremlagt søknad er vurdert og funnet tilfredsstillende i og med at utslippstillatelsen er gitt.

Spørsmål 4: Hvorfor legger man kilometerlange rør nordover i Gisundet, når produksjonen er så sikker og lite forurensende. Frode Arntsen (konserndirektør SalMar): «Ingen skal bli skadelidende.»

Svar fra Senja kommune: «SalMar ønsker å legge alle utslipp fra fabrikken på dypt vann og langt fra ventemerden og sjøvannsinntak. Utslipp nær Klubben vil av den grunn være uhensiktsmessig.»

Jeg tenker at flere lesere, i likhet med undertegnede, ser hulheten og mangelen på logikk i svarene, og tar en i betraktning SalMars egen rapport om gjennomgående dybdeforhold i Gisundet, blir ikke spørsmålene færre.

Er det da for mye forlangt at redaktøren i lokalavisa holder seg for god til å servere signert bedriftsreklame for SalMar på lederplass, i stedet for å bidra med faktaopplysninger og ta inn over seg at mange innbyggere fortsatt sitter med ubesvarte spørsmål angående Klubben-utbygginga.

I tillegg kommer redaktøren med «sleivspark» til de som «dundrer løs i kommentarfelt og avisspalter.» Her må jeg be om unnskyldning for min uvitenhet. Jeg har tydeligvis levd i villfarelse, og tatt for gitt at en god avismann ville sette pris på engasjementet i avisspaltene, også i de tilfellene der det uttrykkes tanker og sympatier, som ikke nødvendigvis er sammenfallende med journalistens egne.

Ellers er det ok med reklame i avisa. Det er av avisenes viktige kilder til inntekt. Men er det god presseskikk å kamuflere reinspikka «annonser» som redaktørens leder, eller omvendt.

Det er forskjell på å logre med halen og å rulle helt rundt. Jo mer foroverlent, dess større sjanse er det for at hodet treffer veggen først.

Jeg kommer neppe til å sette kaffen i vranghalsen om det kommer for en dag at Folkebladet er oppkjøpt av SalMar. Jeg har skjønt det. Spørsmålene mine blir sendt til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.