Senja kommune må si nei til torskeoppdrett

SMITTEPRESS: – Med to anlegg for torskeoppdrett i Malangen vil det medføre et betydelig smittepress av lus på sjøørret, sjørøye og villaks, skriver Odd-Helge Utby og Tore Moheim.  Foto: Gorm Kallestad / NTB

debatt

Det vises til saken fra Senja kommune datert 21. juni 2021 med høringsfrist 21. september 2021. Denne høringsuttalelsen tar for seg de foreslåtte torskeoppdrettslokaliteter ved Tennskjær og Storskjæret i Malangen.

Verken Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget og Rossfjordvassdraget Grunneierlag har fått tilsendt saken. Ergo er ikke de to vassdragenes grunneierorganisasjoner funnet relevante som høringsinstans av Senja kommune. Dette er mildest talt svært oppsiktsvekkende, og antas å skyldes en bevisst unndragelse av saken eller inkompetanse hos kommunens saksbehandler. Grunneierorganisasjonene ble først nylig gjort kjent med saken, og da via uformelle kanaler.

Saksframstillingen er svært ensidig og ubalansert. Den framhever og vektlegger kun påståtte og ubegrunnede positive faktorer ved torskeoppdrett. Dette skaper dyp tvil om seriøsiteten og kompetansen til Senja kommune som forvaltningsorgan.

Det er like komplett uforståelig at utvalg for samfunnsutvikling skal sluttbehandle saken, og ikke kommunestyret selv! Er dette et forsøk på bevisst unngåelse av en bred behandling i folkevalgte organ? Uansett synes det å være et underskudd på demokratisk vilje i administrasjonen til en bred belysning av saken. Saken er så viktig at kommunen skulle ha gjennomført folkemøter før kommuneplanens arealdel for kysten ble behandlet i kommunestyret i mars 2021.


Samarbeider lobby og kommune for nært?

«Oppdrettsnæringas ballegrep»


Torskeoppdrett er en ny næring i Norge. Den har kun eksistert noen få år i noen få lokaliteter, blant annet på trøndelagskysten. Ergo er det ikke innhentet nok kompetanse og erfaringer fra slikt oppdrett. Følgelig er det ikke kjent hvilke negative påvirkninger torskeoppdrett har på det maritime naturmiljøet og naturmangfoldet.

Rossfjordvassdraget er et vernet vassdrag. Det ble vernet ved en departemental beslutning i 2020 grunnet dets helt spesielle maritime kvaliteter. Vassdraget utløper i Malangen, og er unik i verdenssammenheng med en egen sildestramme som lever i brakkvannssonen.

Malangen og Målselva er et nasjonalt laksevassdrag (fjord og elv). Nasjonale vassdrag ble opprettet av Stortinget i 2009 for å ivareta og gi særlig beskyttelse til de viktigste laksestammene i landet. Dette for å forhindre skadelige inngrep og aktiviteter i lakseelvene og i de tilliggende fjord- og kystområder. Målselva er en slik lakseelv.

Luseproblematikken rundt oppdrettsanlegg tør være godt kjent og dokumentert i forbindelse med lakseoppdrett rundt om i landet. Torsken er bærer av skottelus og torskelus som kan smitte over på laksefisk. Det lever sjøørret og sjørøye i Rossfjordvassdraget og i Målselva. Disse fiskene vandere ut i fjordsystemet på våren/forsommeren for å beite, med tilbakevandring til elvene på sensommeren/høsten for å gyte. Ergo er disse artene høyt eksponert og sårbare for smitte av torskelus og skottelus. En del sjøørret (gjeldfisk) vandrer ikke opp i elvene, men overvintrer i fjorden til høsten året etter.

Med to anlegg for torskeoppdrett i Malangen vil det medføre et betydelig smittepress av lus på sjøørret, sjørøye og villaks. Det vil også by på problemer for laksesmolten som vandrer fra elvene om våren og ut i en lusebefengt fjord (Malangen). Malangen er et gyteområde for torsk og hyse. Ved Rossfjordneset er det et gyteområde for uer. Ytre Malangen er et beiteområde for torsk og sei. Malangen er en viktig fjord for fiske etter kaldvannsreker. Utslipp fra oppdrettsaktivitet kan få direkte negative følger for rekefisket i fjorden. Det er kjente forekomster av korallrev i Malangen. Dette er svært sårbare lokaliteter med egne forskrifter for forvaltning og vern av forekomstene.


Raser mot oppdrettsplaner: – Er det meningen vi skal gå tørrskodd over til Senja på fiskemerder?

Berit Nikolaisen og Dyrøy Villfisk reagerer på planene om torskeoppdrett i kommunen.


Rømming av syk eller lusebefengt oppdrettstorsk kan smitte villfisk. Det vil også kunne gi genetisk påvirkning på villfisken ved gyting, slik at den stedegne villfiskens naturlige gener blir forringet. Befruktede egg fra oppdrettstorsk kan drive ut av merdene og overleve til kjønnsmoden alder. Etablering av oppdrettsanlegg gir økt risiko for bakterie- og virussykdom hos oppdrettstorsk med smitte til villfisk. Selve oppdrettsvirksomheten vil gi utslipp og forurensning av fiskeavføring, fórrester, kjemikalier og medisiner brukt i behandlingen av oppdrettsfisk.

Det er komplett uforståelig at Senja kommune vil tillate oppdrett av torsk i Malangen uten at de negative konsekvenser for det maritime naturmiljøet og naturmangfoldet i fjorden er grundig utredet. Det er like uforståelig at kommunen vil tillate en oppdrettsaktivitet som det er svært stor mangel på kompetanse om, og erfaring fra, i landet som helhet.

Vi krever at Senja kommune umiddelbart trekker tilbake muligheten for å gi dispensasjon til å drive torskeoppdrett ved Tennskjær og Storskjæret. Saken må utredes grundig av et uhildet, faglig kompetent organ/forskningsmiljø, som Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA).