Klimaproblemene blir ikke skapt i Norge:

Misvisende statistikk?

UTSLIPP: – De globale klimaproblemene blir ikke skapt i Norge, men i resten av verden, skriver Odd Handegård.  Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Den fossile energien som brukes i industrien, kan ikke erstattes av elektrisitet.

Odd Handegård
debatt
Klimastatistikken i Norge er tilsynelatende ganske logisk, men ser vi bedre etter, finner vi åpenbare mangler: Virksomheten i Nordsjøen og Barentshavet produserer som kjent nesten 14 millioner tonn klimagassutslipp, av i alt av nesten 50 millioner tonn i Norge. Utslippene fra eksporten av fossil energi kommer i tillegg, men disse utslippene belaster importlandenes klimaregnskap, ikke Norges.

Ingen norske partier har foreslått å redusere den norske fossilproduksjonen de nærmeste 15 årene. Et flertall av partiene ønsker faktisk å fortsette letingen etter olje/gass. Stortinget har altså bestemt at norsk fossilproduksjon, og dermed utslippene fra virksomheten på sokkelen, skal opprettholdes. Dette må nødvendigvis bety at dersom Norge skal redusere sine klimagassutslipp, finnes bare en mulighet — reduksjonen må skje i Norge.

Når vi derfor i praktisk norsk politikk kan se bort fra utslippene på sokkelen, blir de offisielle utslippstallene i Norge, som det er mulig å gjøre noe med, redusert til ca. 35 millioner tonn CO2, derav ca. 11 fra industrien (7 fra kraftkrevende industri), ca. 8 fra veitransporten, ca. 7 fra fly- og båttransport og resten, ca. 8 millioner tonn, fra særlig landbruket og byggesektoren. Utslippene fra husholdningene og servicesektoren er ubetydelige. Her brukes for det meste elektrisk kraft. (Tallene er fra en utredning fra Statnett i 2017, lett justert).


Forskere: Bedre for klimaet om færre spiser ris

Risdyrking fører til store utslipp av klimagasser, ifølge en studie som undersøker klimagevinstene ved å bytte til potetdyrking.


Utslippene fra veitransporten, kan lett halveres (minst) av det kraftoverskuddet Norge har — og prosesser er i gang. Tyngre lastebiler og lokal ferjetrafikk er det vanskelig og dyrt å elektrifisere. Med de tiltakene som nå er i ferd med å bli satt i verk, er det likevel rimelig å konkludere med at Norge allerede i 2025 vil sitte igjen med klimagassutslipp som summerer seg til rundt 30 millioner tonn klimagasser. Dette tallet er egentlig er enda mye lavere fordi den norske kraftkrevende industrien i realiteten har betydelige klimafordeler globalt — som det sjelden skrives og snakkes om.

Norsk industri bruker mer kraft enn norske husstander, totalt ca. 54 TWh, (husstandene ca. 40 TWh). Kjemisk-, metall- og treforedling dominerer. Den kraftkrevende industrien slipper likevel ut bare syv millioner tonn CO2, altså litt mindre enn all norsk veitransport. Dette ufattelig lave tallet har selvfølgelig sammenheng med at norsk industri i stor grad bruker subsidiert elektrisitet fra vannkraft. Den fossile energien som brukes i industrien, kan ikke erstattes av elektrisitet.

I prinsippet kan Norge fjerne smelteverkenes og metallindustriens CO2-utslipp fra det norske klimaregnskapet ved rett og slett å flytte industrien ut av Norge til et hvilket som helst utland der man i hovedsak bruker fossil energi. Norge vil da kunne kvitte seg med syv millioner tonn utslipp og få et stort kraftoverskudd som delvis kan eksporteres. Men det skjer heldigvis ikke fordi norsk metallindustri i realiteten er Norges viktigste globale klimatiltak, uten at det registreres i den norske klimastatistikken.


Studie: Solenergi kan dekke nær halvparten av USAs behov innen 2050

I midten av århundret kan solenergi dekke 45 prosent av USAs energibehov, ifølge en studie amerikanske myndigheter står bak.


Det er viktig å få med seg denne innsikten. Man kan ikke bare summere utslippene i Norge, og tro man har funnet et svar det er mulig å sette to streker under. Man må også ta i betraktning at Norge bruker godt over tredjeparten av sin fornybare energi på nødvendig industri som hvor som helst ellers i verden ville blitt oppfattet som et ledd i en katastrofal global oppvarming.

De fleste nordmenn har problemer med å forstå at klimabevegelsen har klart å innbille oss at vannkraftlandet Norge er en klimaversting, verre enn Danmark, Sverige, Kina og EU, når vi i virkeligheten er det «grønneste» industrialiserte landet i verden, ved siden av Island. Norge trenger nå kun å fjerne under halvparten av landets klimagassutslipp (15-20 millioner tonn), særlig når også Norge snart trolig vil definere skogen som en klimaregulator. Rest-elektrifiseringen av Norge trenger ingen former for ny vindkraft, lite ny hydrogenproduksjon og heller ingen CO2-avgifter som vil flerdoble også prisen på strøm fra vannkraft, og føre til økte priser på de fleste forbruksvarer og tjenester.

De globale klimaproblemene blir ikke skapt i Norge, men i resten av verden.