Bestanden må ivaretas og bygges opp:

Det skytes alt for mye bjørn

SKUTT: Binna på bildet, som ble felt i Storfjellet nederst i Sørdalen i juni, var den første bjørnen som ble felt i Bardu på 12 år. Kort tid etter ble nok en bjørn skutt i Bardu, ved Moholt i Salangsdalen, ikke langt unna Polar Park.   Foto: Privat

Rovviltnemnder og politikere må slutte å motarbeide bestandsmålet og bidra til å sikre den minimumsbestanden som er vedtatt

Anne Lise Mortensen, Leif Wasskog og Arnodd Håpnes
debatt

Naturvernforbundet mener det er skytes for mange bjørner både i Troms og i resten av Norge. I Troms er det etter politisk press skutt tre bjørner i sommer. Bjørnen er sterkt truet, og situasjonen er svært alvorlig for bestanden, som ligger langt under Stortingets vedtatte bestandsmål. Forvaltningen har gitt etter for beitenæringsinteresser, politiske press og avisoppslag og tillatt at for mye bjørn drepes. Det er alvorlig!

Vi gleder oss over at det ikke er gitt forlenget fellingstillatelse til å skyte en fjerde bjørn. Det skulle bare mangle når det allerede er skutt tre bjørner her og nesten ikke funnet sau tatt av bjørn. Naturvernforbundet mener statsforforvalteren allerede har gitt for mange fellingstillatelser denne sommeren, fordi regionen ligger svært langt under vedtatt bestandsmål for bjørn.

Samfunnet må akseptere et normaltap av sau som tas av rovdyr, på linje med at noen dyr dør av parasitter, sykdom, giftplanter, drukning, ryggvelt, beinbrudd etc. Det dør minst åtte ganger så mange sau på utmarksbeite av andre årsaker enn rovdyr. Samtidig vet vi at enkeltbesetetninger kan bli ekstra berørt av rovdyr, og derfor må rovdyrforvaltningen være raskere ute med andre virkemidler. Det er vi forpliktet til etter Bernkonvensjonen, som sier at skyting av en truet art alltid skal være aller siste utvei.

Brunbjørn er sterkt truet. Arten ble også fredet av Kongen i statsråd allerede i 1973. Naturvernforbundet minner også om at Stortinget har vedtatt at rovdyrpolitikken skal ha et todelt mål, der også rovdyras bestandsmål skal nås og rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Rovdyra har viktige økologiske funksjoner i naturen og er en verdifull del av vårt biologiske mangfold.

Tidligere fantes brunbjørn så og si over hele landet. Tettest bestand var det på Nord-Vestlandet, i Agder og Telemark. Midt på 1800-tallet levde det trolig minst 3.000 bjørner i Norge. Gamle dagers tenkning ga utryddelsespolitikk, og bjørnen var nesten helt borte i en lengre periode midt på 1900-tallet. Antall bjørner i Norge har variert mellom 166 registrerte individer (2010) og 125 individer (2017). I 2020 ble det registrert 150 bjørner i Norge. Det tilsvarer 8,5 ynglinger, langt under bestandsmålet på 13 ynglinger, som er vedtatt av Stortinget.

Naturvernforbundet vil også påpeke at bestandsmålet er langt under det som faglig kan defineres som en langsiktig levedyktig bestand. Selv dette svært lave ynglemålet er aldri blitt nådd. I rovdyrregion 8 (Troms og Finnmark) er bestandsmålet på seks årlige ynglinger. I 2020 ble det bare registrert 2,5 ynglinger. Derfor er det uforsvarlig å skyte så mye bjørn. Det er særlig alvorlig for bjørnebestanden at det drepes binner i reproduktiv alder, slik det ble gjort i Bardu i sommer.

Hverken pressgrupper eller rovdyrnemnder tar hensyn til bjørnen som art, dens økologiske rolle i naturen og bjørnens langsomme reproduksjon. Mange vedtak fattes på et meget spinkelt grunnlag, ofte der bare en eller et fåtalls sauer er tatt. Minst 125 bjørner er kjent drept siden 2010. Når man skyter så mange av en svært liten bestand er det alvorlig.

Hver enkelt nasjon har et eget bevaringsansvar og egne forpliktelser til å sikre artsmangfoldet nasjonalt. Bernkonvensjonen og annet internasjonalt avtaleverk slår fast at landene har selvstendig ansvar for å ta vare på trua arter og andre naturlig forekommende arter i levedyktige bestander. I naturmangfoldlovens § 5 står det: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av». Dette gjelder også for bjørn!

Bestanden øker ikke. Naturvernforbundet er sterkt bekymret for bjørnen og har i mange år bedt om at terskelen for skadefelling må legges langt høyere enn i dag. Hittil i år er ti bjørner allerede kjent drept. I tillegg skytes det en del «norskregistrerte» bjørner under lovlig jakt i Sverige, fordi mange dyr lever på begge sider av grensen. Noen få bjørner skytes fordi de har gjort stor og akutt skade i sau- eller tamreinbesetninger, og det aksepterer Naturvernforbundet.

Men altfor mange bjørner skytes selv om de ikke har tatt noen husdyr, eller kanskje bare en sau eller to. Terskelen for å skyte bjørn er altfor lav, og vi registrerer et konstant politisk press for at bjørn må skytes nå fordi den kan komme til å ta sauer neste sommer. Det mener vi er en kunnskapsløs holdning til moderne naturforvaltning av en sterkt truet art.

Naturvernforbundet etterlyser langt større ansvar for å ivareta bjørnen og bygge opp bestanden. Rovviltnemnder og politikere må slutte å motarbeide bestandsmålet og bidra til å sikre den minimumsbestanden som er vedtatt at skal få leve både i Troms og resten av Norge. Stortinget har også vedtatt at rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. Dette må vektlegges mye sterkere i den framtidige forvaltningen, og bjørnens rolle i økosystemet må ivaretas og sikres på en faglig og kunnskapsbasert måte.

Naturvernforbundet mener derfor at følgende må gjøres for å øke bjørnebestanden i Norge:

1. Drepe færre bjørner gjennom å redusere antall skadefellingstillatelser til et absolutt minimum, stanse all lisensjakt på bjørn i Norge og aktivt bekjempe krypskyting inntil bestandsmålet er nådd.

2. Samarbeid med Sverige om å redusere jaktkvoter inn mot de norske bjørneområdene og særlig unngå at det skytes binner med unger i grenseområdene.

3. Etablere store nok og mer sammenhengende bjørneområder gjennom moderne og helhetlig økosystembasert forvaltning, som kan sikre og opprettholde minimumsmålsettingen på 13 årlige ynglinger.