Forsvarsboliger:

Til beste for Forsvaret og ansatte

DISKUSJON: – Vi er villige til å ta denne diskusjonen i et større perspektiv enn bare å prate om priser på forsvarsboliger ensidig, skrive Nils Ole Foshaug og Anniken Huitfeldt.   Foto: Jan-Erik Bergstad

debatt

En av dagens store utfordringer for Forsvaret er ståtiden på ansatte. Godt kvalifisert og utdannet personell slutter altfor tidlig. Kostnadene med en historisk lav ståtid har vi ikke sett noe regnestykke på, men når folk slutter tidlig etter en dyr utdanning er det dårlig butikk og det svekker norsk forsvarsevne. For å sikre lengre ståtid er det viktig at Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass med gode ordninger, også når det gjelder forsvarsboliger. Dette fikk vi selv høre direkte fra ansatte på Bardufoss, som kan bli rammet av høyreregjeringens ønske om en slik endring.

Forsvarsministeren ønsker å markedstilpasse utleie av forsvarsboliger, og skriver blant annet i Nye Troms 28. juli at dette handler om å få til et velfungerende boligmarked i distriktene. Tanken kan være god, men vi opplever en forsvarsminister som har større kjærlighet til markedet enn til de ansatte i Forsvaret. Militært ansatte i Forsvaret er på et beordringssystem fram til fylte 38 år. Det er en periode i livet da de fleste gjør vurderinger på hvor de skal bo og hvor de skal stifte familie. Dersom man får en økning i boligprisene frykter vi at resultatet blir en ytterligere forsterkning av en utvikling med flere pendlere, som igjen svekker forsvarsevnen og evne til beredskap.

Forsvarsministeren er tydelig på at Forsvaret skal kompensere for økning av husleie gjennom tilskudd for den enkelte ansatte, men legger også til at spørsmål om fordelsbeskatning skal gjennomgås. Det betyr i klartekst at kostnadene vil øke og Forsvaret som attraktiv arbeidsplass vil svekkes. Det er selvfølgelig mulig å kompensere fullt ut for fortsatt å sikre sin attraktivitet som arbeidsplass, men da vil det kun resultere i økte utgifter for Forsvaret. Økte utgifter som i stedet burde vært brukt på mer trening, øving, utsyr og ikke minst styrking av bemanningen.

Hva med å tenk nytt? Det er stor enighet om at det bør bli mindre pendling og at flest mulig ansatte i Forsvaret bør bo nært de operative områdene. Da må det legges til rette for det. I en fase av livet der man skal stifte familie og finne ut hvor man skal slå seg ned, må man legge til rette for at en familie på både to, tre og fire skal kunne gjøre det. Kommuner skal ha gode tilbud når det gjelder barnehage og skole og det må arbeides aktivt fra både kommune, fylke og stat for at det er arbeidsplasser også til medflyttere.

I en slik fase vil botilbud være meget viktig. Kvalitet, beliggenhet og kostnad er viktige faktorer for bosetting. I dagens samfunn finnes det flere ordninger som sikrer/letter muligheten for at unge skal komme inn på boligmarkedet. Et eksempel er «fra leie til eie». NOF, det største fagforbundet for forsvarsansatte, har spilt inn dette som en mulig løsning for Forsvaret. Her kan forsvarsansatte få tilbud om en god leilighet som det er plass til familien. De betaler en rimelig husleie (dagens modell) og dersom de ønsker å bosette seg på plassen, kan de kjøpe leiligheten til kostpris med fradrag for allerede innbetalt leie. Da har de hatt muligheten til å opparbeide seg egenkapital og med større sannsynlighet bosetter seg i en forsvarskommune.

Om dette er den optimale løsningen er vi ikke sikre på. Men det å ta en diskusjon på mulige løsninger for å sikre lengre ståtid og mindre pendling krever at man av og til tenker nytt. Vi er villige til å ta denne diskusjonen i et større perspektiv enn bare å prate om priser på forsvarsboliger ensidig, og starter gjerne diskusjonen med de som er berørt, forsvarets ansatte.