Om voksenopplæring og bosetting av flyktninger i Senja kommune:

Bare på Finnsnes?

BOSATT: Fra introkurset sommeren 2018 på Stonglandet voksenopplæring. Elevene hadde elevbedrift etter mal fra Ungt entreprenørskap, med styre, innskudd, markedsføring m.m. Innendørs på skolen var det kafé med spennende retter. Alle tre personer på bildet bor fremdeles med sine familier i det som var Tranøy kommune. Fra venstre: Abdallah, Aqil og Abdiwahab.   Foto: Rune Ottarsen

Distriktene har lang erfaring med bosetting av flyktninger

Silje Grotle Nilssen
debatt
Onsdag 2.juni deltok jeg som vararepresentant for Senja Arbeiderparti i et møte i Utvalg for oppvekst og kultur i Senja kommune. En av sakene som sto på kartet var organisering av Senter for læring og integrering (SLI) i kommunen. SLI har i dag voksenopplæring i Senjahopen, Gryllefjord, Stonglandseidet og på Finnsnes.

Rapporten som ble framlagt før møtet, var laget av et utvalg bestående av representanter utelukkende fra administrasjon og voksenopplæring/flyktningetjeneste på Finnsnes. Ingen representanter fra gamle Torsken, Berg eller Tranøy var med i utvalget. I verbalforslaget fra kommunestyret til administrasjonen 17.12.20, hadde man blant annet bedt om å få informasjon om «raskest mulig vei til gode norskkunnskaper». Dette kommer ikke fram i rapporten, som fremstår som svært mangelfull og partisk. Dette påpekte opposisjonen (Senja Ap, SV og Senjalista) tidlig i møtet. Rådmannens innstilling til saken, på grunnlag av rapporten, var at opplæring og bosetting av flyktninger må skje sentralt.

Jeg hadde forberedt fem sider med argumenter til denne saken, men skal prøve å være kortfattet her. Tidlig i rapporten står det at man skal belyse økonomi, kompetanse og tilbud i SLI Senja. I forhold til disse tre punktene vil jeg påpeke følgende mangler ved rapporten:

Økonomi: I utregning av kostnader per elev på de forskjellige voksenopplæringene, har man for SLI på Finnsnes unnlatt å ta med kostnader til husleie i beregningen. Denne kostnaden utgjør for Finnsnes 2,7 millioner kroner i året. Dersom man tar dette med i utregningen, og tar med at antall årsverk på Stonglandseidet blir redusert fra 3,3 til 3,0 fra 01.08.21, så er kostnadene per elev høyere på Finnsnes enn på Stonglandseidet.

Med tanke på kommunal økonomi unnlater man videre i rapporten å vise til langtidskontraktene på 20 år for leie av leiligheter som Senja kommune har i Vangsvik, Senjahopen, Stonglandseidet og på Skaland. Disse ble bygget som offentlig-private samarbeider (OPS) etter Hamarøymodellen, for primært å huse vanskeligstilte og flyktninger. Her er det nå mange ledige leiligheter som kommunen må betale for selv om de står tomme. Økonomisk ville det helt klart vært bedre for kommunen å ha folk i husan, noe som taler for å øke bosetting i distriktene. Og det er jo nettopp dette kommunestyret sa i vedtak av 11. desember 2019 (et vedtak også rapporten nevner; min utheving): Det skal bosettes flyktninger i hele kommunen.


Fra krig til kunst og kjærlighet for landet

I hjemlandet solgte han skulpturer for tusenvis av kroner. I Norge drømmer han om igjen å leve av kunsten.


I rapporten sier man videre at antall flyktninger som flytter fra distriktene er betydelig. Jeg tolker ikke tallene slik. I gamle Tranøy kommune bor fortsatt over halvparten av flyktningene som vi har bosatt! I Torsken og Berg over 40 prosent! Når flyktninger blir bosatt, får de ikke selv velge sted. At så mange velger å bli værende i «grisgrendte» strøk der de i utgangspunktet ikke hadde et nettverk, er i så måte fantastisk. Og vi ser det jo: tidligere flyktninger er nå gode og godt integrerte naboer av oss som enten har kjøpt hus her eller drømmer om å kjøpe hus, jobber på sykehjemmet, i oppdrettsnæringa, i renholdbransjen og på den lokale Jokerbutikken, og de har barn i skole og barnehage.

Samfunnsøkonomisk har bosettinga av flyktninger store positive ringvirkninger for små lokalsamfunn. Det har skapt mange arbeidsplasser, og det har selvfølgelig også skapt mer flerkulturelle samfunn, som i seg selv er en stor berikelse. Flesteparten av flyktningene som flytter fra distriktene, gjør det på grunn av at de skal begynne på videregående skole. Sånn er det for alle oss som bor på yttersida og på Sør-Senja! Men sjansen er mye større for at du flytter til distriktene igjen etter endt utdannelse dersom du har bodd der før.

Kompetanse: Her ser vi en sammenheng fra forrige punkt: Når elever fra voksenopplæringa på for eksempel Stonglandseidet flytter etter to-tre år for å starte på videregående på Finnsnes, Bardufoss, Sjøvegan og i Tromsø, så er dette et tegn på kvalitet. På denne tida har man klart å kvalifisere deltakerne for videregående skole, gjennom et godt voksenopplærings- og grunnskoletilbud.

Lærernes faglige kompetanse i forhold til undervisning på de ulike opplæringsstedene kommer fram i rapporten. Man unnlater derimot å nevne at for eksempel på Stonglandseidet, i tillegg til å ha bare ansatte med faglig kompetanse, har man i tillegg ansatte med kompetanse på karriereveiledning og i å holde ICDP-kurs for foreldre. Slik disse momentene legges fram i rapporten, kan man få inntrykk av at denne kompetansen har man kun på Finnsnes.

På Stonglandseidet hadde vi tidligere en innføringsklasse på skolen for barn med fremmedspråklig bakgrunn, slik man fortsatt har det på Finnsnes. Man gikk derimot bort fra dette på Stonglandet skole, da man så at elevene ble lettere integrert og lærte norsk raskere når de fikk gå sammen med andre norske elever.

Tilbud: Man unnlater å nevne at alle tjenester som flyktningetjenesten tilbyr på Finnsnes, inntil nylig ble utført også på Stonglandseidet (muligens også i Senjahopen og Gryllefjord, dette har jeg dessverre ikke hatt tid til å sette meg inn i). I tillegg har man på Stonglandseidet tilbydd for eksempel statsborgerprøve og introduksjonskurs om sommeren. Alle disse oppgavene ble nylig tatt fra tjenesten på Stonglandseidet, og har det siste året vært gjort på Finnsnes.


Får opplæring i å komme ut i arbeidslivet

Elever i introduksjonsprogrammet ved Senter for læring og integrering er i gang med å lage elevbedrift i regi av flyktningtjenesten.


Distriktene har lang erfaring med bosetting av flyktninger! I Tranøy siden 2008, i Berg siden 2010, i Torsken siden 2014. Minst 79,5 millioner mennesker i verden har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem (tall fra FN, 2019). Sjansen for at man igjen kan få en økning av antall flyktninger som kommer til Norge, er stor. Da er det svært uheldig at man bygger ned tilbudene i distriktene. Og som blant annet PPT i Midt-Troms påpeker det i rapporten: Det er bedre integrering når bosetting skjer spredd!

Om å være partisk: Opposisjonen, ved Senja Arbeiderparti, SV og Senjalista, presenterte som nevnt i møtet et forslag om at man i rapporten bør få fram flere opplysninger. Posisjonen, ved Senterpartiet, Høyre og Frp, la ved ett tidspunkt i møtet fram et forslag om å ha voksenopplæring både på Finnsnes og på Stonglandseidet. Som innbygger på Stonglandseidet gleder det selvfølgelig mitt hjerte at man ønsker å bevare voksenopplæringa der. Men jeg var ikke i møtet som innbygger på Stonglandseidet, jeg var der som representant for Senja Arbeiderparti, som har programfestet at man skal kjempe for desentraliserte voksenopplæringer.

Siden det var meg som tilfeldigvis ble kalt inn som vararepresentant på kort varsel, så kunne jeg på grunn av kjennskap til tilbudet på Sør-Senja belyse mange mangler ved rapporten. Jeg kjenner naturlig nok mindre til hvilke tilbud man har og har hatt i Senjahopen og i Gryllefjord, og fikk dessverre ikke tid til å sette meg inn i dette før møtet. Poenget til oss i opposisjonen var uansett at rapporten er mangelfull for alle stedene, og den er laget av et utvalg der kun representanter fra SLI Finnsnes er representert, ingen fra distriktene! Dette ville være som om man ved diskusjon av for eksempel nedleggelse av en skole, kun har ansatte fra Finnsnes barneskole i utvalget!

Senterpartiet, Høyre og Frp gikk til slutt inn for å følge rådmannens innstilling om at voksenopplæring og bosetting av flyktninger kun skal skje sentralt (les: på Finnsnes). Opposisjonens forslag til vedtak, ved Ap, SV og Senjalista, lød som følger: «Utvalg for oppvekst og kultur anser rapporten om bosetting av flyktninger i Senja kommune som ufullstendig og ber rådmannen fortsette utredningen med spesielt fokus på samfunnsaspektet. Rapporten har også mangler til opprinnelig bestilling. Behandling av saken utsettes i påvente av en videre utredning». Forslaget ble nedstemt.