Bomring og piggdekkavgift til begjær

KVELES: – Avgiftssystemet er i ferd med å kvele sentrene, og sentraliseringspolitikken spiller fallitt, skriver Ole Henriksen.  Foto: Frank R. Roksoy

debatt
En gang blir begret fullt og folk sier: «Nå er vi vel forsynt med skatter og avgifter». Jeg husker mitt første leserinnlegg for ca 20 år siden. Overskriften var: «Bomring til besvær». Mulig var det denne artikkelen som den gang satte kjepper i hjulene for både bomringen og tunnelen som skulle sluse trafikken utenom Finnsnes.

Lenge har det vært snakk om Tromsø-suget, når folketallet har stagnert eller gått ned i gamle Lenvik kommune, eller som nå, i nykommunen Senja, så var det lett å skylde på suget fra Tromsø. Dette istedenfor at politikere og kommunens byråkrater la tilrette for kommunens innbyggere, slik at det kunne bli levelig for alle andre som ikke hadde politiker- eller byråkratlønn. Når dette sies så er det også tatt i betraktning den høyst usosiale beskatningen som er innført med eiendomsbeskatning. Og nå skal det innføres enda flere beskatninger av samme kaliber, og flere vil sikkert komme, slik som piggdekkavgift og krav om at private bedrifter blir tvunget til å kreve inn parkeringsavgifter av byens besøkende (forretingsstanden).



For den som tilhører lavtlønnsgruppen eller har en pensjon på 300.000 kroner pr år betaler mer som tre ganger mer i eiendomskatt for tilsvarende bolig, enn som kommunens rådmann og ordfører som har langt over millionen i lønn. Tallene taler for seg. Bruk prosentregning å se forskjellen. 20.000 fra en lønn på 1,1 million og 20.000 fra en pensjon på 300.000, så vet vi hvem som virkelig bidrar prosentmessig av sin inntekt. Når vi i tillegg vet at rådmannen i Senja kommune, som har en inntekt på 1.150.000 kroner, har fått frikort for parkeringsavgifter er det god nok grunn til å skjemmes over kommuneledelsens grådighet.

Tromsø kommune leder med mange hestehoder i forhold til Senja kommune når det gjelder økonomisk avstraffelser av folket. Da det fasjonable rådhuset i Nord-Norges hovedstad skulle bygges var argumentene at nå skulle kommunens administrasjon samles under ett tak. Før rådhuset var ferdig var bygget for lite. Kommunebyråkratiet i Tromsø har sprengt alle grenser og er uten styring. Den ene skandalen etter den andre avdekkes, der avdelingsledere har kjøpt inn varer og utstyr for kommunens regning å solgt dette videre, og pengene har gått i egne lommer. Mens folket blir dynget ned med nye skatter og avgifter.


– Vi er en bitteliten fjertplass sett opp mot dem vi sammenligner oss med.

Senja-politikerne er splittet i synet på om delvis bompengefinansiering er veien å gå for å løse samferdselsutfordringene i kommunen.


Mangemillionær og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen og andre profilerte kommunetopper går nå ut å ber alle som kan av Tromsø sine innbyggere til å bruke helga til å lage flere barn, for at folketallet er synkende. Kommunen trenger flere innbyggere for å få mer statlige overføringer, og på sikt så trenger også kommunen flere skatte og avgiftslaver for å holde liv i en overbefolket kommuneadministrasjon. Om det siste ikke er sagt er det slik det må oppfattes av kommunens barnefamilier.

Avgiftssystemet er i ferd med å kvele sentrene, og sentraliseringspolitikken spiller fallitt. En mor sier følgende: «Vi har et barn og jeg ønsker et barn til, men ikke så lenge vi bor i Tromsø». Vi leser stadig om barnefamilier som flytter ut fra Tromsø og til mindre kommuner for å berge familieøkonomien. Det er folk som forstår at det ikke kommer til å bli noe bedre i byen med dagens regime, heller værre. Det gamle utrykket; «Vi kjenner lusa på gangen» kommer til sin rett igjen. På lik linje med politikere som ikke evner å se eller å høre, så har lusa verken øyner eller ører, men vi kjenner den, når den er der.



Det er aldri så gal at det ikke er godt for noe. Nå flytter barnefamilier fra byer og til bygder og tettsteder, bygdeskolen blir oppfylt med barn og bygdebutikken vil blomstre som aldri før. Folk får billigere tomter, bedre plass og lett tilgang til friluftsliv og naturresurser. Multebærene på stormyra er ikke å forakte, heller ikke laksen i vassdragene, eller torsk og sei som kan fiskes avgiftsfritt på Malangsfjorden.

Det fins i høyeste grad et fullverdig liv utenom byens kjøpesentrer og barer. Banker, kommuneadministrasjon og alle andre offentlige etater som er sentralisert til byer og kommunesenter blir betjent digitalt. Vi når etatene fra vårt eget hjem. Det er en viss fare for at byene i fremtiden blir en ghetto, bestående av vanskeligstilte og avgiftsbelagte pensjonister som bare ser frem til den dagen da de kan forlate denne jammerdalen.


Tror på stemning for bompenger for å løse veiutfordringer

Senja kommune ønsker et spleiselag med stat og fylke for å løse akutte utfordringer innen vei og samferdsel. Kommunen ønsker også å ha brukerne med på å betale regninga — les bompenger.