Bondeopprøret:

Vi sitter igjen med smuler

FALLER FRA: – Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere kunne sammenligne oss med, skriver Håkon Ryvoll.   Foto: Stian Jakobsen

debatt

Vi er bønder. Vi er forvaltere i evighetsperspektiv. Vi er dine naboer.Vi er medmennesker. Vi er mødre og fedre. Vi forvalter matjord. Maten du og de du er glad i spiser hver dag — lages av oss. Vi kan ikke leve med en utvikling der det i raskt tempo forsvinner jord, bønder, flittige hender, bygder og grobunn for framtidig trygg norsk mat.

Aldri før har så få produsert så mye mat for det norske folk. Kostnadene, investeringer, risikoen — spiser opp det vi skaper! Generasjoners innsats og slit lønner seg ikke. Politikken er skakkjørt og virker ikke lenger. Dette kan vi ikke akseptere! Vi krever at den norske bonden skal ha en økonomi som gjør oss i stand til å produsere trygg norsk mat — nå og i framtiden! Slik er det ikke nå.


Fremtidas bønder: – Vi vil leve av dette

Tirsdag aksjonerte bønder over hele Midt-Troms for å vise sin støtte til bondeopprøret. Utenfor Felleskjøpet på Finnsnes møtte både etablerte og fremtidens bønder opp.


I 1997 overtok jeg gården etter mine foreldre. Skriftlige dokumenter forteller at her har folk livnært seg fra 1200-tallet. Svartedauen raderte nesten alle bort, men noen få overlevde av dyra, og korn som modnet på Senja. «Kornranda» i Årbostadtinden vitner om århundrer med korn på Sør-Senja. På jordstykkene finner metallsøkerne i dag dokumentasjon og rester av levd liv — knapper, smykker, potteskår, og rundt gården er det flere titalls gravhauger. Her ga jorda avling og havet fisk!

Politikerne krever at gårdene må bli større, mer moderne, og produsere mer! Dette har jeg gjort. Nytt moderne fjøs ble tatt i bruk 2012 — kostnader over 12 millioner kroner! Melkefjøs med robotmelking av 40 melkekyr, og oppfostring av 50-60 kalver/ungdyr. Hvordan skal bonden få kostnadene tilbake? Hvordan skal man skape lønn til seg selv, når man som folk flest må betale bolighus, bil, klær til barna, barnehage, SFO, kjøpe traktor, diesel, redskaper, betjene banken og store investeringer? Hvordan få pensjon og sykepenger når alle kostnadene spiser opp økonomien — og det ikke blir overskudd i jordbruket?


Bondeopprøret burde vært folkeopprør:

Trenger Norge bonden?


Investeringa mi kan ikke gjøres i Tromsø, Finnsnes, Harstad. I byen vil dere ikke ha dyr og fjøslukt — men ren mat ønsker alle! Hadde jeg eid eiendom i byen — hadde jeg kunne selge med stor fortjeneste. Her på Senja er taksten på hele eiendommen syv millioner — etter investering på 12 millioner!

I jordbruksoppgjøret tilbyr Staten prosentvis økning — prosentvis av noe som er nesten ingenting! Bønder er ikke dumme — vi forstår tall, prosentregning — og næring!

* Melkepris — kumelk: År 1985 til bonden: 2,85 kroner — i butikk 5,79 kroner. År 2021 til bonden: 5,70 kroner – i butikk 20 kroner.

* Timepris: Snekker 1985 — ca 100 kroner pr time. Snekker 2021 — ca 600 kroner pr time.

Vi aksepterer ikke at flittige unge flinke bøndene som kommer etter oss, skal jobbe seg til ødelagt helse og minstepensjon, fordi noen skal tjene seg rike på å selge vår rene penicillinfrie mat — billig! Politikerne har ansvar på vegne av det norske folk å fylle sine fagre ord med innhold. Ingen har de siste årene gjort det. Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere kunne sammenligne oss med. Dette er totalt uakseptabelt! Dette er vårt opprør — støtt oss og våre politikere — bruk norsk mat!