Brutal byggeprosess i Sørreisa:

Med makt skal Storneset bebygges

MAKT: – Kommunen tar fram maktkortet og skal endre reguleringsplanen slik at den nå vil, akkurat og eksakt passe for det tiltak de bevisst har igangsatt, skriver Linda Rosvollom utbygginga på Storneset i Sørreisa.   Foto: Ida Larsen

debatt

Hva skjer på Storneset i Sørreisa, hvordan skjer det og hva skal skje videre? Det startet i fjor sommer. Plutselig og uten forvarsel. En bombe av et nabovarsel. Det var slik at øynene trillet ut av hodet, nesten. Og så i løpet av to måneder var to hus revet og bygging i gang. Megautbygging. Stort og høyt skulle det bygges, kjempestort. En hel landsby inne på ei lita tomt på Storneset. Så stort at alle vi som bor der nede kunne flytte inn på tomta og ellers legge Storneset øde.

Vi skulle få ti leiligheter som nabo. Det betyr kanskje 35 mennesker? Inn på den lille tomta. Helt inntil naboene. Mennesker som skal leve der, med alt hva det betyr. Vi har ikke noe imot folk, tvert imot. Vi har hatt to kommunale boliger som naboer siden 1967. Det har alltid vært et hyggelig naboskap. Folk har kommet og gått opp gjennom årene. Husene var bra, oppført av Ferdighus, tilpasset miljø og terreng, ikke høye og ruvende. Et riktig så flott prosjekt. Beklageligvis ikke vedlikeholdt. Men det var jo en valgsak av kommunen, om de skulle vedlikeholdes eller ikke.

Så skjer det som skjer. Vi kan faktisk fortsatt ikke tro det er sant. Men det er det jo. Vi ser det hver morgen når vi står opp. Det er ikke et Fata Morgana, men kald og kynisk virkelighet i kommunal regi. Oppskriften på hvordan kuppe et nabolag og tvinge igjennom noe som folk faktisk ikke engang i sin villeste fantasi kunne tenke seg kunne skje, følger her:

Først planlegger kommunen en utbygging som har som utgangspunkt at alle regler som gjelder i Sørreisa kommune settes til side i forhold til reguleringsplanen. Det er planlagt sånn. Arkitekttegningene er fra 2018, og er vel ikke fri fantasi eller en misforståelse? Det settes i gang nabovarsling der ingen spørsmål underveis blir besvart. Midt på sommeren, mens de selv reiser på ferie. De har ikke for vane å svare i en nabovarslingsprosess, blir det sagt.

Ingen, absolutt ingen, merknader i nabovarslingen blir tatt til følge. Og det var mange ting å gi merknader til. Utbyggingens størrelse, ulemper for naboene, estetiske forhold, stort og bredt og høyt, ikke plass til grønt gress, men en teppelegging av hele tomta med bygg og parkering. En stor, svart flekk på kartet over Storneset.

Byggingen starter i slutten av august i 2020, en bygging som krever dispensasjon, som ikke er endelig vedtatt, og med massive klager fra naboer. Ingen klager svares på, det blir ikke gitt innsyn i sakens dokumenter, ingen forslag fra naboer tas til følge. Det gis avslag på utsatt igangsetting i påvente av en endelig godkjent dispensasjon. Der det skulle være medvirkning, anstendighet og respekt, blir det avvisning, bagatellisering og nærmest hån. En oppvisning i bruk av makt. Eller er det misbruk av makt?


Statsforvalteren stopper boligprosjekt i Sørreisa

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har funnet flere mangler i Sørreisa kommunes dispensasjonsvedtak for etablering av to nye boenheter på Storneset, og opphever nå kommunens vedtak.


Det hele er ikke til å stoppe. Så bygges det i ni måneder, digert og høyt og bredt og alt det der. Pengene renner ut av kommunens kasse. Så skjer det noe. Dispensasjonen de har gitt seg selv oppheves av Statsforvalteren 9. april 2021. For øvrig en morsom dato for et slikt brev. Bakgrunnen for opphevelsen er at det bygges i strandsonen, og kommunen ikke har fastsatt byggegrense mot sjø i sine planer. Andre klagepunkter bli nevnt i samme dokument som opphever dispensasjonen. Det går fram av brevet fra Statsforvalteren at det vurderes at kommunen trenger å søke flere dispensasjoner for å bringe saken i orden, dispensasjon fra bygging i strandsonen, dispensasjon for utnyttelsesgrad og dispensasjon for å bygge innenfor grense mot nabo.

Omfanget av dispensasjoner sier noe om byggingens karakter og konsekvenser for naboer og miljøet generelt. Saken blir sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Det er en lettelse. En lettelse å høre at det vi har klaget over virkelig var betydningsfullt for andre enn oss selv. Vi var ikke sutrekopper som klagde for å klage. Vi har faktisk en god sak, og det er håp i hengende snøre. Uten dispensasjon så bygges det nå ulovlig. Men i skvisen mellom entreprenører og naboer og Statsforvalter, velger kommunen å ufortrødent fortsette byggingen. De har vel kanskje sine grunner for det, uten at vi vet.

Det vi vet er at det er nå det begynner å skje interessante ting. Nå dras maktkortet. Nådestøtet, og redningen ut av situasjonen: Nå skal kommunen endre reguleringsplanen, etter forenklet saksbehandling og uten ordinær politisk prosess. En slags skrivebordsplan som skal redde prosjektet og gjøre det lovlig.

Gjennom et maktmiddel ingen andre har skal de sørge for at prosjektet gjøres lovlig. Der saksbehandling etter ordinære regler ikke fører til ønsket resultat, der veien til de nødvendige dispensasjoner blir for vanskelig og tidkrevende, og med usikkerhet om dispensasjoner i det hele tatt vil bli gitt, tar kommunen fram maktkortet og skal endre reguleringsplanen slik at den nå vil, akkurat og eksakt passe for det tiltak de bevisst har igangsatt.

På denne måten skal det blir en tapt sak for oss klagerne, som har relevante innsigelser. Innbyggerne i kommunen får heller ikke delta i en demokratisk prosess. Den er satt til side når planen endres etter prinsipper som skal brukes her. Alt dette for at kommunen skal redde sitt eget skinn og gå ut av en horribel byggesak, igangsatt av dem selv og på sviktende grunnlag, med æren i behold. Det blir en merkelig ære.

Forakten for dem som har rett til å klage oppvises. Vi bruker de midler som finnes i forvaltningen til å påvirke vår sak. Kommunen bruke sine midler, som er å endre planen når ingenting annet nytter. En maktdemonstrasjon av dimensjoner. Det siste kortet de har, et kupp av reglene som gjelder, med forakt for klagerne, politiske prosesser og folk i Sørreisa generelt. Det bør være en diskusjon om Kommunen har rett til å tilrane seg rettigheter på denne måten i en pågående sak. Rettigheter til å bygge som de vil.

Hvis det er slik at en hvilken som helst tiltakshaver kan igangsette en omdiskutert bygging, uten å ha alle papirer endelig i orden, og så få endret kommunens reguleringsplan, uten ordinær prosess, slik at den passer med tiltaket, ja da er det åpent for full byggebonanza der andres rettigheter går tapt i dragsuget. For at noen skal vinne slaget om utbyggingen, skal andres rettigheter gå tapt.

Dette er ureint spill, basert på at man faktisk ved en bevisst handling, og med grove overtredelser av planer og forskrifter kan kunne høste en fordel. Fordelen her er en megautbygging med ti leiligheter, midt i glaninga på naboer. Bygging ut over alle støvleskaft. Vi vil ikke ha dem her. Vi vil ha vanlige hus, noe som passer inn på tomta. Noe som lar oss puste.

Utbygginga i Stornesveien finner ikke sin make i Sørreisa. Det er ikke mulig å finne noe som ligner. Tørt og kjølig ble det annonsert at kommunen skal endre reguleringsplanen etter forenklet prosess for å få prosjektet i havn. Og det er jo lovlig. Men er det anstendig? For oss er det snakk om at det utvises et maktmisbruk av dimensjoner i denne saken. Og arrogansen er nå enda høyere enn ved første dag i prosessen.

Hva er drivkrafta for denne utbygginga? Hvorfor skulle bruke akkurat denne tomta for en utbygging som alle visste var for stor? Hvorfor var det slik hast? Hvorfor kunne man ikke vente på å få papirene i orden? Hvorfor ikke høre på innvendinger fra naboer? Er nabovarsling bare en pro forma-prosess? Et helt regelverk satt til side, på alle plan, i alle sammenhenger. Hvorfor?

Vi kan komme til å bli konspiratorisk, og det er som kjent ikke bra. Men dette er en sjuk sak. Med et voldsomt driv. En slags brutalisme. Skjønner ikke hvor det kommer fra. Men kanskje det er så enkelt at det faktisk handler om en politikers drøm, en som vil bygge et monument over seg selv? Vi vet ikke. Men vi spør, hva nå, Sørreisa kommune?