Unyansert skuterdebatt

DEBATT: – Bruken av snøskuter som fremkomstmiddel til mindre tilgjengelig hytter, skiller seg imidlertid dramatisk fra den debatten som nå foregår om fornøyelseskjøring og regulering av snøskuterløyper, skriver Hans Christian Gjøvik.  Foto: Privat

debatt

I debatten om bruk av snøskuter som fremkomstmiddel til hytter, har jeg vært tilhenger av mer lokal kontroll og tilrettelegging for bruk av snøskuter der man mangler veiforbindelse til hytta. En slik bruk av snøskuter fremstår som udelt positiv gitt lovlydig etterlevelse av regelverket.

Det er positivt for den enkelte hytteeier å kunne benytte hytta mer aktivt, som igjen er positivt fra et friluftsliv- og folkehelseperspektiv. Når vi vet hvor viktig hyttelivet gjerne er for generell trivsel, forstår man at tilrettelegging for økt hyttebruk også har en reell betydning for bolyst — som er viktig for enhver kommune. I tillegg er bruk av snøskuter som et alternativ til å anlegge vei til hyttene, langt å foretrekke fra et miljøperspektiv.

Bruken av snøskuter som fremkomstmiddel til mindre tilgjengelig hytter, skiller seg imidlertid dramatisk fra den debatten som nå foregår om fornøyelseskjøring og regulering av snøskuterløyper. Dessverre har denne debatten i det hele fremstått som unyansert i nordnorske medier. Inntrykket man får er at saken er langt enklere enn den faktisk er. Essensen i det som formidles er at det er viktig å tilrettelegge for fornøyelseskjøring og at det nå ikke finnes noe saklig grunnlag for å være kritisk til denne utviklingen. For å gjøre betraktningene under enda klarere, legger jeg her til grunn at snøskuterparken allerede er 100 prosent elektrifisert. Stille og utslippsfri. Vi er naturligvis langt unna enda, men la oss leke oss med tanken.


Stor frustrasjon blant skuterfolket: – Loven er overmoden for revidering

Mange skutereiere opplever det de mener er et altfor rigid regelverk som et stort hinder for å kunne ferdes ute i naturen med snøskuter.


Da kan det umulig være noe problem med snøskuterløyer? Ingen friluftselskere som klager på støy i fjellheimen eller krangel om hvem sitt friluftsliv som er det rette. Fred og fordragelighet. Snøen smelter, og alt er glemt når sommeren kommer. Dessverre. Det er flere enn oss som bruker og lever i naturen. Det finnes flere studier som dokumenterer hvilken effekt motorisert ferdsel har på dyr og dyremangfold. Noen av resultatene kan dessverre bli brukt til å tåkelegge den overordnede konklusjonen.

Ulike dyreslag reagerer ulikt på motorisert ferdsel, reaksjonene kan være ulike avhengig av tid på døgnet og tid på året. Topografi, avstand, hastighet og type motorisert fremkomstmiddel spiller også inn. Noen studier kan sågar indikere at noen dyr ikke lar seg affisere av motorisert ferdsel. Alt dette er imidlertid sekundært. Saken er den at der det er motorisert ferdsel, er det også menneskelig tilstedeværelse og aktivitet. Det finnes overveldende bevis for at menneskelig tilstedeværelse og aktivitet er negativt for dyremangfoldet.

Dette forstår alle som er villige til å ta inn over seg hva menneskelig aktivitet og tilstedeværelse faktisk har betydd for dyremangfoldet bare over de siste tiårene. Og ingen burde være i tvil om at tilrettelegging for fornøyelseskjøring gjennom regulering av snøskuterløyper, vil medføre menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i naturområder som tidligere har vært helt eller tilnærmet helt uforstyrret.

Ambisjonene til de som ønsker flere snøskuterløyper, synes klare: Kobling av løyper mellom kommunene. Mulighet til rekreasjon langs løypetraseene. Kobling til løypenettet i Sverige/Finland. Utvidet sesong ved snørike vintre. Dette høres kanskje rimelig ut for noen, men resultatet vil være at tusen på tusen av mål med tidligere uforstyrret natur vil bli preget av menneskelig aktivitet på en helt annen måte enn tidligere. Det er naivt å tro at dette ikke vil være negativt for dyremangfoldet. Eller?

Fra Målselv har man hørt at det er observert mer dyreliv i nærheten av en regulert skuterløype der enn hva som var tilfelle før løypen ble etablert. Uavhengig av om observasjonene er vitenskapelig dokumentert, er det ikke umulig å tenke seg at inntrykket stemmer. Det vil si, man observerer flere dyr, uten at dette sier noe som helst om faktisk dyremangfold. Enkelte dyreslag finner ganske enkelt beskyttelse i menneskets skygge, mens andre flykter. Resultatet er i alle tilfelle at dyremangfoldet, med trykk på mangfold, blir negativt påvirket av økt menneskelig tilstedevære og aktivitet. Dette er et uomtvistelig faktum, som støttes av all overordnet statistikk.



Utvider vi i tillegg sesongen på grunn av snøforholdene, vil resultatet bli økt forstyrrelse av dyrelivet i en spesielt viktig og sårbar periode. Det man tilrettelegger for, blir det gjerne mer av. Spesielt sant er dette for motorisert ferdsel. Trafikktrykket langs etter og rundt regulerte snøskuterløyper vil med stor sannsynlighet øke over tid. For å sette ting i perspektiv: Ville dyr utgjorde per 2018 kun fire prosent av jordens pattedyr. Resten, altså 96 prosent, er oss mennesker og våre husdyr. Med henholdsvis 23 prosent og 20 prosent av våre pattedyr og fugler på Rødlista (2015), er situasjonen alvorlig også i Norge.

Kan tilrettelegging for fornøyelseskjøring like vel forsvares for at det er viktig for en kommune eller dens innbyggere? Når en kommune vurderer ulike tiltak som kan få negativ betydning for natur og miljø, må det gjøres en avveining mellom hensynene til for eksempel økonomi, samfunnsutvikling og næringsliv på den ene siden, og eventuelt negative effekter for natur og miljø på den andre. Spørsmålet er om det finnes tungtveiende argumenter i favør av snøskuterløper. Argumenter som mer enn oppveier for de negative effektene på natur og miljø som beskrevet over.

Et argument som har vært fremmet er at regulering av snøskuterløyper er viktig av økonomiske hensyn, dvs. viktig for næringslivet og bosettingen i kommunen. Det finnes imidlertid ikke noe saklig grunnlag for å hevde at etablering av snøskuterløyper vil være av vesentlig økonomisk betydning for kommunene. De områdene som allerede har tusenvis av kilometer med regulerte løyper, for eksempel Finnmark og Nord-Sverige, kjennetegnes dessverre mer av økonomisk- og befolkningsmessig nedgang enn noe annet.

Skulle man lykkes med ambisjonen om å koble et løypenett til våre naboland, er det overveiende sannsynlig at handelslekkasjen vil gå samme vei som den ellers gjør — altså feil vei.Nettoresultatet kan rent økonomisk dermed bli negativt. Et annet argument som har vært brukt til støtte for en liberalisering av motorisert ferdsel i utmark, er at bruk av snøskuter var en viktig del av vår kultur og tradisjon før Motorferdselloven satte en stopper for dette i 1977.


Åpnet løypenettet for snøskuterkjøring på Lenvikhalvøya:

– Interessen er enorm

Lørdag åpnet snøskuterløypene på Lenvikhalvøya for første gang i år. – Folk er veldig sugne på å komme seg ut og kjøre, sier leder i Midt-Troms motorferdselforening, Trond Sivertsen.


Ifølge Statistisk sentralbyrå var det registrert 8.700 snøskutere i Norge i 1977. Bruker vi samme fylkesfordeling som tallene fra 2019 (siste år med tall for Troms fylke) viser, blir resultatet at det i 1977 var registrert rundt åtte snøskutere per 1.000 innbygger i Troms. Det var med andre ord et fåtall av innbyggerne som hadde snøskuter i 1977. Påstanden om at snøskuter var en viktig del av vår kultur og tradisjon før Motorferdselloven ble innført, stemmer altså bare for denne særinteressegruppen.

Om man rangerer alle mulige tiltak en kommune er ansvarlig for å vurdere, spenner disse fra helt nødvendig til mindre nødvendig. Fornøyelseskjøring i utmark plasserer seg godt mot det siste ytterpunktet. Om vi i vår vurdering av naturmangfoldloven legger listen så lavt at vi er villige til å legge beslag på tusenvis av mål med tidligere uforstyrret natur for fornøyelseskjøring med snøskuter, er vi i realiteten ikke villige ta noen hensyn til natur og miljø overhodet.

I 2021 burde vi vite bedre.