Videregående opplæring i endring

VALG: – Vi frykter at den økte valgfriheten kun vil kunne realiseres på store skoler, skriver Vibeve Moland Robertsen og Morten Rennemo.  Foto: Trond Sandnes

debatt

Rett før påske kom Fullføringsreformen — med åpne dører til verden og fremtiden. Gjennom ei melding til Stortinget (21/2020 – 2021) legger regjeringen frem forslag til endringer av videregående opplæring (VGO). Det har vært knyttet tidvis store forventninger til denne meldinga, ikke minst fordi det ikke har vært gjort en så grundig gjennomgang av VGO på nesten 30 år. Forventningene kom også av at meldinga hadde to grundige utredninger bak seg. Ikke minst kom NOU 2019:25 Med rett til å mestre med forslag på en rekke tiltak for å møte utfordringene i dagens VGO. Disse tiltakene var det mange som støttet.

Stortingsmeldinga kommer med mange forslag, av både konkrete og mer overordnet art som de mener skal utredes ytterligere. Vi har lyst til å kommentere noen av forslagene: Regjeringen er tydelig på at hovedmålet med reformen er å få flere til å fullføre VGO. Dette fordi VGO er sett på som avgjørende for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. I tillegg er det viktig for samfunnet å få nok kvalifisert arbeidskraft.

For å få flere elever til å fullføre VGO foreslår regjeringen å endre retten til VGO til en fullføringsrett. I dagens system har elevene en rett til å gå på VGO i et visst antall år. I fremtiden skal en elev få gå på VGO til hen har oppnådd enten studiekompetanse eller fagbrev. Dette mener vi er svært positivt. Skolen får da et større ansvar for å få eleven til å mestre opplæringen. Blant annet foreslås det at skolene skal jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag. Ikke minst vurderes det å prøve ut frivillige innføringsfag i matematikk, norsk, samisk som førstespråk og engelsk. Dette mener vi er en veldig god ide, ikke minst fordi elever med et dårlig grunnlag fra grunnskolen er overrepresentert blant drop-outs. Med innføringsfag får man styrket basisferdighetene og skape mestring fra starten. Dette bør øke sjansene for at eleven skal fullføre.


Regjeringens «fremtidsfag» skrotes

Regjeringen har besluttet å skrote forslaget om å innføre et nytt «fremtidsfag» i den videregående skolen. Frp er fornøyd.


Utfordringen med disse forslagene er at det ikke ligger inne noen forslag om å endre finansieringen av VGO, og dette er svært alarmerende. Hvis elevene skal få gå på VGO til de er ferdige, vil det koste mere penger. VGO er allerede sterkt underfinansiert, og gjennomsnittlig driftsutgift pr. elev går stadig nedover, og sank med 6,2 pst. i tidsrommet 2015-2020. Hvis oppgavene blir flere og finansieringen går ned, betyr det at det må spares på andre ting. Det vil utvilsomt gå ut over kvaliteten.

Den største strukturelle årsaken til at elevene ikke fullfører VGO er mangel på læreplass. Selv om det har vært jobbet godt med å skaffe flere læreplasser,ikke minst her i fylket, er det fortsatt alt for mange som fortsatt ikke får læreplass. Regjerningen forslår at elever som ikke får læreplass skal ha rett til to år med praksisbasert opplæring i regi av skolen. Dette mener vi er en positiv løsning for de elevene som ikke får læreplass, men her mangler også finansiering og en plan for økt bemanning. Dette må på plass hvis «fagbrev i skolen» skal kunne gi like god kvalitet som en læreplass i yrkeslivet. Det er også veldig positivt med mulighet for fagbrev nr. 2 i form av rekvalifisering. Dette må også finansieres og vi er spente på hvordan voksne elever skal integreres blant ungdommene.

Meldinga foreslår også at det skal tas en gjennomgang av hvilke fag elevene må ta (fellesfag) og kan velge (programfag). Det mye omtalte fremtidsfaget ser nå ut til å bli forkastet, noe vi støtter, men dette forslaget samt en større gjennomgang av fagene står fortsatt nedtegnet i meldingen. Vi hilser en debatt om hva som kreves for å få en elev studieforberedt velkommen. Vi vil allerede nå likevel minne om fellesfagenes egenverdi. Norsk, religion, historie mfl. er viktige fag både for elevenes allmenndannelse og som en forberedelse til arbeidslivet, samfunnslivet og høyere utdanning. Samtidig mener Utdanningsforbundet at det er uheldig å gjøre en stor endring av fagsammensetningen før vi har fått evaluert hvordan fagfornyelsen fungerer.


Regjeringen vil at flere skal ta utdanning – gir 139 millioner kroner

139 millioner kroner skal gå til arbeidsledige, nyutdannede og permitterte slik at de kan ta utdanning, opplyser regjeringen.


Vi støtter selvsagt ambisjonen om økt fullføring, og mange av tiltakene som foreslås er gode tiltak. Vi er svært bekymret for manglende finansiering av reformen. Selv om videregående opplæring er en av hovedoppgavene til fylkeskommunene, er det også andre, kostbare oppgaver som må finansieres, for eksempel asfalt. Etter vårt syn er det nødvendig å øremerke midler til videregående opplæring i større grad enn det som gjøres nå. Meldingen foreslår en fremtidig fagprofil der elevene skal kunne velge fag i mye større grad enn i dag. Vi frykter at den økte valgfriheten kun vil kunne realiseres på store skoler, og altså ikke noe som de fleste videregående skoler i Troms og Finnmark vil være i stand til å tilby. Det vil gå ut over likeverdigheten i tilbudet til elevene, og må få konsekvenser for finansieringa av opplæringa.

Stortingsmeldinga har mange gode intensjoner, men den inneholder få konkrete forslag. Vi ser derfor frem til at lærerprofesjonen, sammen med andre kompetente krefter, kan bidra til å forme den videregående opplæringa for fremtida.