NAV og barnevern:

Reformer som ødelegger liv og helse

KRONIKK

KATASTROFE: – Det som stadfester katastrofen er dommer mot Norge og barnevernet i den internasjonale domstolen (EMD), og mot NAV er det retningslinjer i EØS-avtalen som har stadfestet samme problem, skriver Ole Henriksen.   Foto: Privat

Motsier du systemet, eller en kunnskapsløs saksbehandler, så får du med en gang stemplet et kastemerke i sakspapirene

Ole Henriksen
debatt
Etableringen av NAV er et resultat av sammenslåingen av Arbeidsformidlingen, trygdekontorene og sosialkontoret. Det som var det finmaskede sikkerhetsnettet i dette systemet var sosialkontoret. Kommunene forpliktet seg, eller var forpliktet til, å yte hjelp til livsopphold, både for kommunens innbyggere og andre som av forskjellige grunner hadde tilhold i kommunen. Vel og merke kunne den ytende kommunen kreve ytelsen tilbake fra vedkommendes hjemkommune i noen tilfeller.

Både Arbeidsformidlingen og trygdekontoret hadde lover og retningslinjer som det ble styrt etter, og det var ikke alle gangene at saksbehandleren tolket klientens rettigheter riktig den gangen heller. Da var det kommunen med sitt sosialkontor og sosialbudsjett som måtte trå til med midler til livsopphold til trengende. Alle som oppholdt seg i kommunen hadde slike rettigheter, uansett nasjonalitet. Det var mange sosialsjefer som sendte krav til trygdekontorene som sosialbudsjettet var blitt belastet med på grunn av trygdekontorets feilvurderinger.

En annen ting: Sosialkontoret var ikke et slikt sidrumpa organ som trygdeetaten som kunne avfeie menneskers rettigheter uten tanke på konsekvensene for den enkelte klient, eller familie. Sosialetaten var den etaten som sikret trengende sitt behov på dagen, når behovet kunne dokumenteres. Ut over dette satt fylkesmannen som et overordnet organ med sine jurister på trygderettigheter og sosiale rettigheter. Dette var også et sikkerhetsnett der sosialetaten kunne hente ekspertise i tvistesaker mellom klient, trygdekontor og sosialkontor.

Alle reformer som er innført i Norge har hatt feil og mangler fra første dag. En av grunnene er at ansatte har kunnet tolke lover og regler for eget godt befinnende, eller at saksbehandleren har en forestilling om at vedkommende klient ikke er sosialt verdig nok til å motta offentlige ytelser. Dette uten at vedkommende saksbehandler har blitt straffet for sin selvtekt i lovverk og forskrifter, eller i det minste få en reprimande.


Fortsatt nedgang i antall arbeidssøkere

Det er registrert 206.200 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er 2.300 færre enn forrige uke.


Reformen med NAV og reformen som ble innført i barnevernet har utviklet seg til en katastrofe som mange av landets innbyggere har fått kjenne på. Det som stadfester katastrofen er dommer mot Norge og barnevernet i den internasjonale domstolen (EMD), og mot NAV er det retningslinjer i EØS-avtalen som har stadfestet samme problem. Dette er i seg selv så alvorlig at samtlige jurister hos regjeringsadvokaten burde fjernes og den enkelte advokats bevilgning burde inndras. Det er en skandale at vår regjering ikke har bedre juridiske rådgivere å forholde seg til en det som kommer fra regjeringsadvokaten.

Lovbrudd og feiltolkninger har medført at folk har mistet hus og hjem, sågar har mange blitt dømt til fengselstraff for at saksbehandler har ment at noen ikke var sosialt verdig til en ferietur, eller hadde rett til trygdeytelser. Dommene kommer av at dommere ikke har evnet å se på lovens/regelverkets intensjoner, men kun har støttet seg til saksfremlegget til ansatte i NAV, som igjen er velsignet av regjeringsadvokaten.

Diktaturet ble innført i Norge da folkevalgte måtte tre til side for byråkratiet. Et byråkrati som ikke hadde noe kontrollorgan over seg og kunne skalte og valte uten at noen kunne straffes for sine lovbrudd. Politikerne hadde låst seg selv ute fra avgjørelsemyndighet og kastet nøkkelen på dypt vann. For barnevernsaker ble det opprettet fylkesnemnder som er et forvaltningsorgan, som igjen tilegnet seg en mengde negativ og godt betalt ekspertise som dannet grunnlaget for rettslige avgjørelser. Resultatet sees i nærmere 40 barnevernsaker fra Norge som er behandlet og som skal behandles i EMD.

Men hva har NAV lært av sine skandaler? 10. april kunne vi på nytt lese i Nordlys om Ann Kristin Jensen fra Tromsø som hadde vunnet frem i rettsystemet mot NAV. NAV tapte saken i tingretten og i lagmannsretten, likevel anket NAV saken til Høyesterett der saken ble avvist. Hvilken yrkesstolthet har saksbehandlerne hos NAV når de ikke kan godta egne feilvurderinger selv om de er stadfestet av landets høyeste domstol? Selv om Jensen hadde fått medhold av Høyesterett, fortsatte saksbehandleren å foreta trekk i Jensens lønn. Når husleie var betalt satt Jensen igjen med 150 kroner pr måned til mat og klær, til seg og sin datter.

Når samme saksbehandler eller system skal behandle en anke, sier det seg selv at folk med dårlig yrkesstolthet ikke evner å innrømme egne feil. For Ann Kristin Jensen som hadde oppdrift og en god advokat, så vant hun frem i saken, selv med mange belastende runder i rettsvesenet. En sak som har rullet siden 2017 og der NAV har foretatt ulovlige trekk, blir henlagt først når Jensens advokat nå stevner NAV for en ny rettsrunde, lang tid etter at NAV har tapt saken om lønnstrekk.



På lik linje som alle som ble dømt for eksport av trygdeytelser og mistet hus og hjem, er også konsekvensene de samme for Ann Kristin og hennes datter. For å overleve har Ann Kristin måttet låne fra slekt og venner. Utestående fordringer har gått til inkasso med de konsekvensene dette medfører for den lille familien. NAV har med sin manglende forståelse på folkerett og trygderettigheter på nytt skapt et gjeldsoffer.

Dessverre er det slik, både i barnevernet og hos NAV: Motsier du systemet, eller en kunnskapsløs saksbehandler, så får du med en gang stemplet et kastemerke i sakspapirene, der usanne påstander og ulovlige handlinger blir brukt selv om vedkommende vinner frem i Høyesterett. Selv om det er slått fast i EMD eller i EØS sitt regelverk. Både politikere og byråkrater skal være folkets tjenere, ikke diktatorer. Når landets domstoler stadfester det byråkratiske diktaturet i sine mange urettmessige beslutninger i domsavgjørelser, er demokratiet på sammenbruddets rand.

Norge har et etterslep på flere hundre milliarder på infrastruktur, vei, vann og avløp pluss strøm til områder som står for nasjonale verdiskapninger. Byråkratiet leker seg med milliardene, trakasserer landets innbyggere, sløser skattepenger på den ene rettskandalen etter den andre. Mens regjeringen utfører samme handling som Pilatus ble mest kjent for.