Fordeling av makt i Senja kommune:

«Like muligheter for alle?»

STRATEGI: - I Senja kommune jobber vi nå med en strategi for hvordan vi skal utøve vårt eierskap i selskaper vi har eierinteresser i, skriver Marit Stubberud Hanssen.   Foto: Senja Arbeiderparti

debatt

8. mars, kvinnedagen, har nettopp passert, og mange benyttet muligheten til å ytre seg om at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi oppnår likestilling, også i Norge. Selv valgte jeg å ikke si så mye, for jeg føler meg rimelig likestilt. Jeg har vokst opp i et likestilt hjem, og tenker at det er lite fokus på hvilket kjønn jeg har, både i arbeidslivet og i politikken.

I mitt politiske arbeid har jeg den siste tiden gjennomgått selskapsinformasjon til alle selskapene som Senja kommune har eierinteresser i. Jeg har lest om eierskap, organisering, styring, formål, oppgaver og nøkkeltall for 21 av 26 aktuelle selskap (de resterende fem har ikke besvart vår henvendelse enda). Selskapene har varierende organisering, størrelse og økonomi, men felles for dem alle er at det er menn som er styreleder. Med ett eneste unntak.

Når det gjelder daglig leder er det litt bedre stilt; Det er hele tre kvinner som bekler rollen som daglig leder (fire fra juni 2021). For styrene som helhet har kun to av styrene overvekt av kvinner, resten domineres av menn. Ellers oppfyller styrene stort sett kravene til representasjon av begge kjønn, med noen unntak, og alltid i mennenes favør.

Selv om jeg ikke ytret meg offentlig på 8. mars, så er engasjementet mitt for likestilling til stede 365 dager i året. Det er fortsatt ujevnt maktforhold mellom kvinner og menn i Norge. For å få et likestilt samfunn kreves det at vi jobber systematisk med likestilling på alle samfunnsområder. Og, vi må bort fra tankegangen om at likestilling handler om kvinnekamp. For det er menn som velger menn, når generalforsamlinger og representantskap ofte består av bare menn, eller en overvekt av menn. I Senja kommune må menn begynne å velge kvinner, spørre kvinner, og heie på kvinner. Og ikke ta et nei for et nei, men ta et nei for et kanskje, og spørre en gang til.

Å få flere kvinner inn i styrene handler ikke bare om likestilling, det handler faktisk også om at kvinner gjør styrene mer effektive. En studie fra BI (Nielsen, Sabina og Morten Huse (2010):The Contribution of Women on Boards of Directors: Going beyond the Surface) viser at styrer med høy kvinneandel bruker mer tid på strategiske kontrolloppgaver enn styrer med færre kvinner.

Spesielt oppgaver knyttet til strategi, hvordan oppgaver utføres i organisasjonen og arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet blir bedre ivaretatt med høy kvinnerepresentasjon. Det legges også større vekt på styrets egenutvikling, med utarbeidelse av styreinstruks, god introduksjon til nye styremedlemmer, og kompetanseutvikling. Kvinner i styrene bidrar til å redusere konfliktnivået, og bruker i større grad tiden på de viktige strategiske arbeidsoppgavene.

Det er åpenbart at vi i Senja har en stor jobb å gjøre med de selskapene vi har eierinteresser i, når 95 prosent av styrelederne er menn, 85 prosent av daglig ledere er menn og kun ti prosent av styrene har en overvekt av kvinner. Vi må sette fokus på denne utfordringen og finne måter å jobbe systematisk for å øke kvinnerepresentasjonen i kommunalt eide selskaper.

I Senja kommune jobber vi nå med en strategi for hvordan vi skal utøve vårt eierskap i selskaper vi har eierinteresser i. Et av de viktigste punktene vi må jobbe med er hvordan vi skal bedre kjønnsfordelingen i styrene, og få flere kvinnelige styreledere og daglig ledere. Kvinner og menn skal ha like muligheter i Senja kommune, også i styrerommene.