FNs atomvåpenforbud:

Norge på feil side i historisk utvikling

PARADOKS: – Norge har ikke ratifisert FNs atomvåpenforbud. Paradokset her er at et samlet storting sier de ønsker atomnedrustning, mens Norge med sin holdning undergraver atomvåpenforbudet og prinsippet om at det ikke skal være lovlig å true med massedrap av sivile, uttaler Sørreisa SV.   Foto: Audun Braastad, NTB

En atomvåpenfri verden er mulig, og her er Norge i posisjon til å kunne bidra positivt

Sørreisa SV
debatt
Da ICAN (Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen) 10. desember 2017 mottok fredsprisen for sitt arbeid, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss Andersen blant annet: «Folk i verden ønsker ikke å bli forsvart med atomvåpen».

Nobelkomiteen gikk dermed mot regjeringa Solberg og Natos atomvåpenlinje. På spørsmål fra NRK, svarte statsminister Erna Solberg at hun gjerne ville gratulere ICAN med fredsprisen, men at Norge ikke ville undertegne avtalen fordi vi ikke ville svekke Nato.

I ettertid har flere positive begivenheter funnet sted. KrF har skiftet syn og vil nå støtte forbudet. AUF arbeider for å få moderpartiet med på det samme. Den norske kirke og religiøse ledere verden over støtter forbudet. 23 norske kommuner ber regjeringa ratifisere avtalen. 56 tidligere presidenter, statsministre, utenriksministre og forsvarsministre verden over har undertegnet et opprop om å støtte forbudet.

Nato-land som Spania og Belgia, sier nå at atomvåpenforbudet positivt vil påvirke internasjonal atomnedrustning. Dette tyder på at om Norge som Nato-land undertegner avtalen, vil det kunne skape et rom for forhandlinger om det samme med andre Nato-land. Om Norge virkelig ønsker en verden uten atomvåpen, må man jo begynne et sted. Det er denne positive starten, atomvåpenforbudet fra 2017, som den norske regjering og stortingsflertallet sier nei til. Vi havner på feil side av den historiske utviklinga på dette området.


E-tjenesten bekymret for at russisk atomavtale med USA ikke er tilstrekkelig

I forrige uke forlenget USA atomavtalen Ny start med Russland. Men den norske E-tjenesten er bekymret for at den ikke vil være dekkende for ny teknologi.


Et av FNs viktigste mål har vært å avskaffe atomvåpen. Saken var oppe på FNs aller første generalforsamling i 1946, der den første resolusjonen ble vedtatt. Dette målet ble nådd 7. juli 2017, da 122 av 193 stater i FN stemte for et forbud mot atomvåpen. Dette er en av FNs største prestasjoner og er et tydelig flertallsvedtak. Før vi fikk forbudet i FN, var atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpen som ikke var forbudt.

Norge har hatt en lederrolle i tidligere prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, nemlig landminer, klasebomber og biologiske og kjemiske våpen. Også land som i FN stemte mot forbudet av disse våpnene, respekterer dette i dag. Den delen av våpenindustrien som har utviklet disse våpnene, har sluttet å produsere de, og finansinstitusjonene trekker investeringene ut av industrien. Og etter at atomvåpenforbudet kom i 2017, har store banker og pensjonsfond ekskludert atomvåpen fra sin investeringsportefølje. Dette viser at bindende avtaler er mulig å få til, og at de i ettertid blir respektert av alle parter.

Nato som forsvarsorganisasjon har ikke selv atomvåpen. Det er de tre Nato-landene USA, Storbritannia og Frankrike som har atomvåpen. Til tross for en viss investeringstørke, brukte disse tre landene mer enn 450 milliarder norske kroner i 2019 på sin atomvåpenpolitikk. Disse tallene er hentet fra fredsprisvinner ICANs 2019-rapport om verdens pengebruk på kjernevåpen. Disse atommaktene ønsker å utvikle mer «brukbare» atomvåpen, og viser til at det vil være mulig å vinne en atomkrig.

Norge har ikke ratifisert FNs atomvåpenforbud. Paradokset her er at et samlet storting sier de ønsker atomnedrustning, mens Norge med sin holdning undergraver atomvåpenforbudet og prinsippet om at det ikke skal være lovlig å true med massedrap av sivile. Norge deltok ikke i forhandlingene i FN, og har valgt å boikotte avtalen sammen med de ni atomvåpenstatene Russland, Kina, India, Pakistan, Israel, Nord-Korea, Storbritannia, Frankrike og USA. De fleste andre NATO-land stemte også imot.


Kim lover å øke Nord-Koreas atomvåpenlagre

Nord-Koreas leder Kim Jong-un lovet i sin avslutningstale på kongressen for landets kommunistparti at han skal øke atomvåpenlagrene.


Ifølge Klassekampen av 28. september 2020, har utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide fra Stortingets talerstol sagt at det ikke er noen juridiske hindre for at Norge som Nato-land kan ratifisere FNs atomvåpenforbud. Om vi støtter forbudet, vil vi kunne oppmuntre atomvåpenstatene i Nato til å forhandle om gjensidig nedrustning. Om Nato på sikt går for et atomvåpenforbud, vil man ha gode kort på hånden i forhandlinger med de andre atommaktene.

SV vil bringe spørsmålet om å støtte FNs atomvåpenforbud inn i eventuelle regjeringsforhandlinger etter stortingsvalget i 2021 og slik utfordre Ap og Sp. Hvordan vil disse partiene arbeide for å bli kvitt atomvåpnene?

En atomvåpenfri verden er mulig, og her er Norge i posisjon til å kunne bidra positivt.

* Kilder: Artikler på nettet om ICAN, NATO, Sikkerhetsrådet og Folkeretten. Klassekampen 28.september 2020.