Hysj, hysj — vær stille!

LYTT: – Det å lytte til meningsmotstandere kan være lurt av flere grunner, skriver Gunn Knôrr og Kay Erling Ludvigsen.   Foto: Trond Sandnes

debatt

Om debattklimaet i Senja kommune: Når fokuset kun er å bringe meningsmotstandere til taushet.

Stempling av meningsmotstandere, offerrolle og hemmelighold er posisjonspartienes fremste våpen i den politiske debatten i Senja kommune. Så snart en meningsmotstander uttrykker seg eller reiser spørsmål, er posisjonspartiene raskt ute med å stemple vedkommende som «negativ», uansett om vedkommende er i opposisjon, innbygger eller journalist. Budskapet virker å være — vær heller stille om du ikke har noe pent å si.

Spesielt har KrF gått langt i å ønske motstandere taus. Hver eneste gang noen retter kritikk mot hendelser i Senja kommune er de ute og stempler meningsmotstandere som «negative». Gjentatte ganger oppfordres det til å kun snakke positivt om Senja kommune, til tross for at debatt i kommunestyre og lokalavis er stappfull av kritiske røster som ønsker et ærlig svar på hva som foregår.

Om debatten når et visst trykkpunkt er posisjonspolitikerne raske med å innta offerrollen. I stedet for å angripe problemstillingen og debatten setter de seg selv i fokus for å ta luven av det debatten egentlig handler om. Vi har selvsagt forståelse for at offentlig debatt kan være tungt å håndtere, spesielt om man selv er i fokus. Likevel har man selv valgt å stikke hodet sitt frem som lokalpolitiker, og når situasjonen er som den er i Senja kommune — så bør man forvente og tåle debatt.

Til slutt er hemmelighold et virkemiddel posisjonspartiene Senterpartiet, Høyre, KrF og Frps favner om for å oppnå politisk stillhet. De fleste tøffe debatter i kommunestyret tas inn i såkalte «gruppemøter» og ut av kommunestyresalen. Dette er en effektiv måte for posisjonspartiene å ikke delta offentlig i debatten som allmenheten har tilgang til. Opposisjonspartiene debatterer stort sett ut i løse luften fra talestolen, uten respons. Senja SV har tidligere forsøkt å skape en debatt rundt dette, gjennom leserinnlegg og sak i Folkebladet. Saken ble stående ubesvart.

Så hva oppnår vi med dette? Etter vår mening skaper dette en mistillit til de folkevalgte organene og prosessene som Senja kommune nå står i. Å være uenig er ikke det samme som å være negativ. Uenighet er nødvendig og en naturlig del av et demokrati, vi må tåle litt meningsmotstand. Dessuten så kan man ikke bare tenke positivt og legge bort kritiske tanker i en situasjon der store deler av befolkningen uttrykker skuffelse over politiske valg.

Det å lytte til meningsmotstandere kan være lurt av flere grunner. Av og til kan man jo plukke opp et eller annet fornuftig man selv kan ta til seg. Vi som er kritiske til det som har skjedd i oppstarten av Senja kommune er ikke kritiske fordi vi ønsker å «rive ned». Vi er kritiske fordi vi ønsker å bidra til endring av kurs slik at Senja kommune kan bli en god kommune å bo i, og en attraktiv kommune å flytte til.

Det må bli slutt på stempling av meningsmotstandere, bruk av offerrolle og hemmelighold i politikken i Senja kommune! Vi må tørre å lære av de feilene som er gjort — slik at ikke de samme feilene blir gjort på nytt. Når fokuset kun er å bringe andre til taushet har man allerede tapt.