En skam for oss alle

KIRKEASYL: Familien Collin sitter i kirkeasyl i Finnsnes kirke på syvende året.   Foto: Stian Jakobsen

debatt

Album mendacium. Eller «hvite løgner» på latin. Pynting på sannheten er noe vi alle en eller gang har gjort. En praksis så utbredt og hverdagslig, og av og til nødvendig, at ingen tar særlig notis av det. Det er liksom allment akseptert at alle gjør det i gitte situasjoner. Særlig for å skåne andre (særlig barn og de vi er glade i), og kanskje oss selv, for ubehageligheter. Og det gjelder ikke bare det vi sier, men i vel så stor grad det vi ikke sier, når vi velger å ikke fortelle (hele) sannheten.

Praksisen er faktisk så allment akseptert at vi ikke engang klar oss affisere av at våre stortingspolitikere i valgkampenes hete bruker denne taktikken overfor oss velgere. Vi, og de, tar det for gitt at det er slik det er. Det er liksom ingen som tar skade av noen hvite løgner nå og da. Joda. Vi lar oss irritere over dem, men det er også alt. Kanskje blir de av og til «arrestert» av media for at de har løyet mot bedre vitende, men det er også alt. Ingen dør av det. For målet om en stortingsplass helliger liksom middelet.


Moddis tanker om kirkeasyl-saken: – Tragisk inntil det poetiske

Pål Moddi Knutsen mener det er et enormt paradoks at familien Collin skal måtte sitte i kirkeasyl på det syvende året.– Det sier noe om hvor iskaldt og mekanisk dette systemet er laget og fungerer, sier han.


Men, og det er et stort men; Dette gjelder bare for oss etnisk norske og da kanskje særlig våre folkevalgte. Ikke de som kommer hit til et av verdens beste og rikeste land for å søke beskyttelse. Ikke for familien Collin fra Sri Lanka som sitter på sjette året i kirkeasyl på Finnsnes. Ikke for Mustafa Hasan på 18 fra Jordan som skal sendes ut etter 12 år i Norge. Familien Collin fordi de ikke fortalte om sin tilknytning til LTTE og Mustafa Hasan fordi moren, ifølge UNE (Utlendingsnemda), ikke oppgav rett nasjonalitet ved ankomst Norge. Hvite løgner for å berge livet. Familien Collin fordi de ikke følte de kunne stole på tolken og moren til Mustafa fordi hun, som egentlig er palestiner, ble tvangsgiftet som ung til en jordansk mann. Og dermed «løy» da hun opplyste at hun var statsløs palestiner. I UNEs øyne vel og merke.

Dette er bare to av mange saker hvor UNE, som er statens klageorgan for utlendingssaker og statsborgersaker, ikke bruker skjønn, logikk eller fornuft. Alle saker som klages inn for UNE har først vært behandlet av UDI (Utlendingsdirektoratet). Får en avslag på asyl- eller innvandringssøknader der, kan en klage til UNE. Som tar den endelige avgjørelsen om hvorvidt klageren skal få medhold eller ikke. Byråkratene i UDI og spesielt UNE er særlig glad i de to magiske ordene «innvandringsregulerende hensyn». Disse to ordene trumfer all fornuft, forståelse, skjønn, internasjonal lov med mer. Og hjelper det ikke med dette «trylleformularet», så skylder en på regjeringens restriktive asylpolitikk. At deres egne vedtak strider mot enhvers rettsfølelse er uvesentlig. «De gjør aldri feil». Og bruker aldri skjønn.


Kirkeasylsaken på Finnsnes:

På statsministerens bord

Over 2.000 underskrifter i kirkeasylsaken er sendt statsminister Erna Solberg (H).


Kjære stortingspolitikere; UNE er et troll i ordets rette betydning. Et troll dere selv har skapt fordi dere da slipper å måtte forholde dere til mennesker på flukt. Mennesker som har en ballast og erfaringer som vi fra trygge Norge aldri vil være i stand til å forstå fullt ut. Som består av undertrykkelse, svik, forfølgelse, negative erfaringer og overgrep som har gjort dem mistenksomme mot alt og alle. De vet ikke hvem de kan stole på. De forstår ikke rekkevidden av svarene de gir UDI. De vil bare redde livet og skape et bedre liv for seg og sine. De vet ikke hva de skal eller kan fortelle. Er dette så vanskelig å forstå? De forteller bevisst og ubevisst hvite løgner for å redde livet for seg og sine. Og av og til lyver de ikke engang. De forstår rett og slett ikke spørsmålet eller vet hvor mye de skal svare. De er redde. De er undertrykte. De er torturerte psykisk og/eller fysisk. De har kanskje aldri opplevd annet enn svik og krig. Hvor vanskelig er det da å forstå at de forteller hvite løgner for å berge livet? Hvite løgner som ofte skjer ubevisst fordi de ikke skjønner hva konsekvensene blir. Ville dere fortalt alt dere visste om dere eller familien kunne blitt skadelidende eller miste livet? Vet dere; Jeg tror ikke det!

Den måten familien Collin, Mustafa Hasan og alle andre i lignende situasjoner blir behandlet på er en skam for oss alle! Jeg er enig med Kåre Willoch, som i 2018, uttalte; «Det er slik at et samfunn kan vurderes ut fra dets evne til å ta vare sine svakeste.» Og de svakeste er de rettsløse. Slike som familien Collin og Mustafa Hasan. Gjort rettsløse av våre folkevalgte representert ved UNE. Gjort rettsløse av oss som har valgt dem. Det er grunn til å skamme seg kollektivt over vår inhumane asylpolitikk. Og på tide å gjøre noe med den!


Ropstad kommenterer ikke kirkeasyl-saka

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke kommentere kirkeasylsaka. Han kjører i stedet fram parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan (KrF).