Krigens tapere får sjelden heltestatus

I KIRKEASYL: Antonipillai Johnsen Collin, Merry Anjala Johnsen Collin og datteren Dilani.   Foto: Stian Jakobsen

debatt

Krig er noe av det verste en nasjon kan bli utsatt for, og borgerkrig er enda verre. Selv lenge etter en krig er opphørt dyrkes hat og forakt mot taperne. Hva gjorde vi etter freden var et faktum i 1945? Jo, vi hengte ut jenter som hadde hatt omgang med tyske soldater, noen ble snauklippet og mishandlet. Barn av tysk herkomst måtte leve med benevnelsen tyskerunge og mange hadde utnavnet helt til sin død.

Nå er jeg så gammel at jeg hadde en bestefar som under krigen deltok i kampene i Gratangen og på Gratangsfjellet, en bestefar som aldri fortalte om hva han var utsatt for eller hva han utførte under kampene. Min mor spurte han en gang om han ikke syntes det var fælt å skyte på folk. Svaret hun fikk var enkelt. Vi hadde ikke noe valg, enten var det de eller oss. Han bestefar var en traust og snill gubbe, som ikke deltok i de privatrettslige avstraffelsene mot de mennesker som etter krigen fikk stemplet «dårlige nordmenn», selv om han bestefar hadde en grunn mer enn alle de som ikke hadde deltatt i krigen mot nazismen. Faktisk var det gjennomgående for soldatene som deltok i kampene mot det tredje riket, innsatsen til veteranene i kamphandlinger ble en del av innsatsen for å få et fritt fedreland, og for krigens deltakere var dette nok.


Moddi på Kulturhuset Finnsnes:

Ujul til ettertanke

Moddi kom til Finnsnes med nyskrevet låt om Collin-familien, som har vært i kirkeasyl i over seks år.


Vi har forlengst tilgitt det tyske folket for krigshandlingene mot Norge, vi har tilgitt Japan, for deres deltakelse på tysk side, og hvorfor skulle vi ikke det? Hvordan skulle verden ha sett ut om vi skulle fortsette å dyrke hatet og drive med forfølgelser av krigens tapere? Både Tyskland og Japan fikk sin del av lidelsene av krigshandlinger. Som nasjon så kan vi ikke fraskrive oss det faktum av vi var hevngjerrig etter krigens slutt, noen skulle få lide for at de hadde stått på feil side eller hadde en fot i begge leirene. Samfunnsmessigst var dette tankegodset helt forkastelig, med tanke på resursene som skulle til for å bygge opp en krigsherjet nasjon.

Etter hvert måtte vi innse at hat og hevngjerrighet ikke kunne dyrkes. Dessverre er det ikke alle land som har denne forståelsen etter en krig, og enda mindre forståelse der det har herjet en blodig borgerkrig og med et helt annet regime som vårt. Et regime der mennesker med andre oppfatninger en makthavernes er null vært. Og hva med de som rømmer fra et slikt regime for å berge livet for seg og sine? Hva med familien, Collin som flyktet fra krig og forfølgelse og kom til Norge, i et håp om å skape et nytt liv i fred og fordragelighet? Hva de har utført som krigens tapere er i seg selv en påstand som vanskelig lar seg bevise, de var bare på feil side da krigen var over.


Dilani (32) og familien har sittet i kirkeasyl i over seks år: – Det er nytt håp. Jeg har troen på at det kan skje noe nå

I over seks år har Dilani Johnsen Collin og foreldrene Antonipillai og Merry Anjala ikke beveget seg utenfor veggene til Finnsnes kirke. Nå øyner de nytt håp.


Fengslet i Finnsnes kirke på sjuende året, er det verdig for en rettstat som Norge? Lenvik menighet har etter beste evne tatt vare på, mor, far og en datter der begrunnelsen er en overhengende fare for tortur og muligheter for likvidering om de blir returnert til Sir Lanka. Likevel nekter våre myndigheter å innvilge familien asyl. Et samlet presteskap i hele Norge støtter familien Collin. Samtlige av landets biskoper har underskrevet et brev til regjeringen, der de ber om at familien får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er på tide at myndighetene kaster prinsippene over bord og slutter å ri kjepphester og innser at menneskeverdet må taes på alvor.

18. mai 2019 var det nøyaktig ti år siden borgerkrigen på Sri Lanka fikk en brå og blodig avslutning. Borgerkrigen hadde pågått i omtrent 30 år, og hadde kostet mer en 150.000 sivile livet. Krigen ente på den mest dramatiske måten, med full militær seier til Sri Lankas regjeringsstyrker over dens militære motstander, LTTE. Før våpnene stilnet var hele ledelsen i LTTE utslettet. En FN-rapport fra 2011 har anslått at antall sivile som mistet livet fra september 2008 til mai 2009 kan ha vært 40.000. En annen FN-rapport fra 2012 antyder at tallet kan ha vært hele 70.000. Dette er en refleksjon over betydningen av historien i forståelse av den sirlanske konflikten og av utviklingen etter 2009.


Familien Collin — seks år i kirkeasyl på Finnsnes:

«Gi familien Collin en jul i fred og frihet»


Når jeg har nevnt min bestefars deltakelse i siste verdenskrig, så var det for å trekke denne sammenligningen. Min bestefar og hans soldatvenner tapte slaget på Gratangsfjellet, men innsatsen var en medvirkende årsak til at krigen i lag med de allierte ble vunnet. Pappa Collin tapte både slaget og krigen, for å berge livet for seg og sine måtte han rømme landet. Om Hitler og nazi-Tyskland hadde vunnet krigen så er det ikke sikkert at han bestefar hadde blitt hedret for sin krigsinnsats, heller det motsatte. Hitler satset på det perfekte, den ariske rase. Mennesker som ikke hadde slike egenskaper eller hadde skavanker ble geleidet til gasskamrene. Er det noen som tror at regjeringshæren på Sri Lanka, etter nærmere 30 år med borgerkrig, ville være mer skånsom mot annerledes tenkende en nazistene?