Senja og veilys — se lyset i mørtna

HELLIG: – Lys på bygda er hellige saker og for mange en viktig del i mørketiden spesielt, kriver Roy-Helge Nesshaug.   Foto: Trond Sandnes

debatt

«Når haustmørtna kjæm, ja så kjæm også deinn årlige diskusjonen om veglys rundt omkring her i nord. Så også i år.»

Men i år har den fått et ganske så drastisk skjær over seg. Senja kommune må spare inn millioner etter sammenslåing og hver en stein må snues. Store strekninger planlegges mørklagt uten viktige vurderinger. Jeg tenker det kan være på tide å se litt nærmere på alle disse steinene, før de snus eller kastes på havet. Det er drastisk å måtte mørklegge denne landsdelen i mørketiden, alle steder der hvor det kan gå utover sikkerhet, trygghet og trivsel for folk.

Vi kan lese på nettsidene til Nordreisa kommune om vei-strekningene som de har måttet slukke grunnet dårlig økonomi, men lysene var ikke lenge slukket før vei-eiere, han Fylke og han Stat, kom på banen med midler. På Nordreisa kommune sin offentlige hjemmeside ramses det opp flere veistrekninger hvor Statens Vegvesen har overtatt drift og vedlikehold av veilysene.


Veilysene i kommunen skrus ikke av: – Det var ingen diskusjon

I dag (onsdag) har utvalg for samfunnsutvikling utvalgsmøte. Før møtet kunne lederen for utvalget, Torkel Johnsen (Frp), informere om at de ikke kommer til å støtte forslaget om å skru av veilysene i Senja kommune.


Jeg støtter Rigmor Sellevoll på Stonglandseidet i sitt innlegg her i avisa den 20.november, med overskriften «Ikke slukk veilysene». Jeg har sendt inn min sak til Senja kommune den 11.11.20, men ikke mottatt noen form for respons, enda. Der påpeker jeg det som står i vårt lovverk om temaet vei og eierskap til disse. Det jeg mener er at vei-eier må ta sin del av vedlikeholdet, hvor også veilys inngår som en naturlig del av veien.

I følge Lovdata vedrørende «Lov om vegar (veglova) står det i § 20. Staten ber utgiftene til planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av riksvegar, her òg utgiftene til eigedomsinngrep. Eit statleg utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret for. Fylkeskommunen ber desse utgiftene for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar.»

Dette tilsier at kommuner som har veilys langs fylkesveier kan overdras til fylke og stat. Vei-eier har til enhver tid ansvaret for drift og vedlikehold av sin vei, dette omfatter også veilysene. Veilys er en viktig del av mange veier for å opprettholde sikkerheten til de som ferdes der. Med andre ord kan Senja kommune be Troms og Finnmark fylkeskommune om å ta utgiftene med ganske mange veilys-strekninger i kommunen, og således beholdes lys på, og kommunen sparer millionbeløp. Dette er blant annet tilfelle for strekningen Silsand – Gibostad langs Fv 861. Statens vegvesen har meg bekjent dagnes vedlikehold på blant annet Gisundbrua og innfartsveien til Finnsnes langs RV 86. Jeg er litt usikker på hva som er realitetene omkring øvrige strekninger langs RV 86, Andselv – Gryllefjord.



Jeg har selv vært med på bygging av veilys på strekningen Kvannås - Landøy i min tidlige ungdom. Kvinnfolkan samlet inn penger igjennom åresalg, og kailllan stilte opp med spett og dobbelt-spader for å få røyst disse stolpene. Lys på bygda er hellige saker og for mange en viktig del i mørketiden spesielt. Senja kommune bør så absolutt ikke bare slukke lys, uten å ha prøvd denne saka overfor de rettmessige vei-eiere først. Såpass respekt bør man vise den dugnadsinnsatsen som er lagt ned i disse veilys-rodene.