Domstolene — en begrepsavklaring

BEVARE?: – Det er vel kanskje de færreste av oss som i vår oppfattet stortingsflertallet dithen, at de var opptatt av å bevare bygningsmassen ute i distriktene, skriver Frank Kjetil Olsen.   Foto: Carina Hansen

debatt

Blant flere sentrale aktører i Høyre, Frp, Venstre og KrF bruker man fortsatt begrepene «domstol», «tingrett», «rettssted», «tinghus» og «bygning» om hverandre. Når man ute i domstolene ønsker å avklare juridiske begreper, søker man gjerne til lovverket for svar. Det bør man nok også gjøre i dette tilfellet.

Vedlagt gjengis følgende begrepsavklaring:

Hva er en domstol? Av domstolloven §1 fremgår det følgende: «De alminnelige domstoler er: 1. Høyesterett 2. Lagmannsrettene 3. Tingrettene». Man kan jo her merke seg at domstolloven §1, ikke nevner «rettssted» med et eneste ord.



Hva er en tingrett? Er en selvstendig domstol som dømmer i første instans.

Et «rettssted» er derimot ingen domstol som kan dømme i første instans. Hva er et rettssted? Av domstolloven §25 fremgår det følgende: «Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene.»

Av ordlyden fremgår det at hver tingrett kan ha ett eller flere faste rettssteder dersom det er behov for dette. Disse «rettsstedene» kommer da i tillegg til tingrettens faste kontorsted, eller tingrettens «hovedsete» som det heter i domstolloven §22, med tilhørende forskrift om rettskretser og lagsogn.

Alle domstoler i Norge har i dag et definert fast kontorsted eller «hovedsete», jfr. domstolloven §22, jfr. forskrift rettskretser og lagsogn.


Håper at Senja tingrett skal bestå, men krever noen garantier: – Forventningen er at vi får gjennomslag

Frps justispolitiske talsperson, Per Willy Amundsen, forventer at de får gjennomslag for sine garantier vedrørende rettskretsgrensene.


Hva som er hensikten med å opprette faste rettssteder er nærmere redegjort for i kommentarene til domstolloven §25. Der kan man lese at hensikten med opprettelsen av «rettssteder» i tillegg til domstolens kontorsted eller «hovedsete», er for at domstolen skal ha egnede lokaler på steder der det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å avholde rettsmøter. Slike «rettssteder» behøver derfor ikke å være bemannet, og kan for eksempel bare være en kommunestyresal eller endog en gymsal. Av kommentarene til domstolloven §25 kan man også merke seg følgende: «I praksis holdes rettsmøter svært ofte på rettens kontorsted.»

Hva er et tinghus? Et tinghus er en bygning med rettslokaler. Fra regjeringen har det også vært anført at ingen tinghus skal legges ned. Nå er det dessverre slik at størsteparten av de tingrettene som nå trues med nedleggelse, avholder rettsmøter i leide lokaler og på svært kortsiktige leiekontrakter administrert av Domstoladministrasjonen. Hva som vil skje med disse leielokalene i fremtiden er således helt uten interesse.

Hva er en bygning? Av Wikipedia fremgår det følgende: «En bygning er en frittstående fast konstruksjon, bygget for å gi ly til mennesker, eller til husdyr, materiell, tekniske installasjoner og så videre.»



I Advokatbladet kan man lese følgende: «Senest i fjor uttalte Frølich at det vil bli nedleggelser av domstoler. Overfor Advokatbladet understreker han nå at stortingsflertallet ville det annerledes. - Stortingsflertallet ville ivareta flere bygg, og mente ikke dette var tiden for nedleggelser. Jeg tror de får en utfordring med å holde så mange bygg, men det er fair.»

Det er vel kanskje de færreste av oss som i vår oppfattet stortingsflertallet dithen, at de var opptatt av å bevare bygningsmassen ute i distriktene.