«Alle skal med i kampen mot fiskerikriminalitet»

KRONIKK

FINANSIERING: - Hvis man mener alvor med sitt engasjement med ressurskontrollen, så er det vanskelig å forstå at de rødgrønne i Stortinget ikke vil sørge for at den får tilstrekkelig finansiering, skriver Odd Emil Ingebrigtsen.   Foto: Vidar Bjørkli

Detaljstyring, slik Arbeiderpartiet tar til orde for, er ikke løsningen

debatt

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth anklager meg i et innlegg for nærmest å ha en intensjon om å holde Stortinget utenfor i arbeidet i kampen mot lovbrudd i sjømatnæringen. Det er en svært underlig anklage.

Alle de tre statsmaktene har en viktig rolle i kampen mot fiskerikriminalitet. Den mest grunnleggende rollen har Stortinget, som legger de konstituerende rammene for arbeidet gjennom lovgivning og budsjetter.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 millioner kroner i 2021, finansiert ved en ny kontrollavgift for fiskeflåten. Hvis man mener alvor med sitt engasjement med ressurskontrollen, så er det vanskelig å forstå at de rødgrønne i Stortinget ikke vil sørge for at den får tilstrekkelig finansiering.

I stedet velger Arbeiderpartiet altså heller å fremme forslag i Stortinget om helhetlig behandling av fremtidens fiskerikontroll. Utfordringen med en slik tilnærming er at oppfølgingsarbeidet da blir unødig forsinket. I stedet ønsker jeg å følge opp arbeidet langs flere spor samtidig.

For det haster med å få på plass en bedre fiskerikontroll. Siden hovedtyngden av utvalgets råd kan gjennomføres innenfor dagens lovverk, er jeg i full gang med oppfølgingen. Vi starter med de tiltakene utvalget mente hastet mest.

Utvalget var tydelig på at det hastet å få på plass bedre dokumentasjonssystemer. Dette er en praktisk og teknisk oppgave, som bør løses i dialog mellom forvaltning og næring. Et annet råd var å styrke samarbeidet mellom kontrolletater og politi og påtalemyndighet. Det er også initiert.

Fiskerikontrollutvalget mente også at ressurskontrollen ikke var optimalt organisert. De mente det var for mange, små kontrollenheter, som ikke ga rom for faglig spesialisering og god ressursutnyttelse. Utvalget mente de fiskerieide salgslagene ikke lenger bør ha ansvar for operativ kontroll, men at ansvaret burde ligge hos Fiskeridirektoratet.

I høringen var meningene om salgslagenes rolle i ressurskontrollen sterkt delte. Jeg har derfor bedt departementet om å framskaffe et bredere beslutningsgrunnlag. Jeg vil gå faktagrunnlaget etter i sømmene, slik at et eventuelt lovendringsforslag er tilstrekkelig utredet. Jeg antar Arbeiderpartiet og Myrseth setter pris på det.

Når det gjelder reaksjons- og straffehjemler i lovgivningen er det selvsagt viktige prinsipielle spørsmål som skal og må behandles i Stortinget. Utvalget var selv her tydelig på at dette spørsmålet krever mer utredning enn de hadde kompetanse og tid til. Og arbeidet med utrede et godt beslutningsgrunnlag har jeg alt varslet at vi vil gjøre.

Jeg vil også gjennomgå bruken av eksisterende virkemidler i forvaltningen og se nærmere på handlingsrom for eventuelle endringer innenfor de gjeldende lovrammer vi har, i tillegg til eventuelle lovendringer, som i så fall vil komme til Stortinget.

Så det er slett ikke noe ønske fra min side å holde Stortinget utenfor diskusjonen av viktige spørsmål. Men lovsaker krever grundige utredninger, og skal vi få på plass en bedre fiskerikontroll raskt trenger vi også å la forvaltningen gjøre jobben sin. Detaljstyring, slik Arbeiderpartiet tar til orde for, er ikke løsningen.